Solveig van Nes

Kommentar: Usaklig kritikk om Ocean Forest

Bellona reagerer på Havforskningsinstituttet kritiske holdning til konseptet med å bruke blåskjell som filtet for lakseluslarver. – Det er synd at man kritiserer et viktig prosjekt som fremdeles står i startgropa, skriver direktør for havbruk ved Bellona, Solveig van Nes i et leserinnleg.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Innlegget er skrevet av Solveig van Nes, direktør for havbruk ved Bellona som et tilsvar på Havforskningsinstituttets kritiske syn på blåskjell som et ikke-medikamentelt tiltak mot lakselus.

Les også: Sår tvil om Bellona-satsing

Les også: Liten tro på blåskjell som lusefilter

Solveig van Nes. Foto: Bellona

Vi lever i en tid med gigantiske utfordringer som må løses. I takt med en eksplosiv befolkningsvekst vil stadig flere områder tørke ut og etterspørselen etter vann og mat øker dramatisk. Verdens fremtidige konflikter vil handle om kampen om tilgang til ren energi, ren mat og rent drikkevann. Ocean Forest ble startet opp som et nysgjerrighetens prosjekt for å se på mulighetene til å kombinere økt produksjon av bærekraftig mat i havet, med fornybar og ikke-forurensende energi. Da blir det bare usaklig og ødeleggende når Havforskningsinstituttet forminsker dette til en diskusjon om blåskjell som lusespisere. Det kan virke som om de har misforstått formålet med Ocean Forest.

Ocean Forest er basert på et enkelt prinsipp om at den enes avfall kan bli den andres ressurs.  Miljøgevinstene ved integrert havbruk kan bli mange.

Les også: - Luselarvene var død som en sild,

I et mindre perspektiv, vil innføring av integrert havbruk redusere miljøpåvirkning fra havbruk. Samtidig som overskudd av næringsstoffer fra oppdrettsanlegg delvis fjernes fra havmiljøet vil det gi økt vekst av skjell, alger og bunndyr som samdyrkes med fisken. Slik vil ellers ubenyttede ressurser bli omsatt til høstbar og verdifull biomasse.

Denne biomassen kan i sin tur utgjøre sunn og god mat som er høstet langt ned i næringskjeden (utnyttelse av lavtrofiske arter er en ressurseffektivisering av havbruk) eller brukes som bærekraftige marine råvarer til fiskefôr (havbruk blir mer selvforsynt og mindre avhengig av langreiste eller begrensede fôrråvarer).

I et større perspektiv vil algene dyrket i integrert havbruk fange CO2, og på så måte redusere atmosfærisk karbon samt redusere forsuring av havet. Algene vil i sin tur kunne utgjøre biomasse til produksjon av fornybar og ren biobrensel (nøytral karbonsyklus framfor bruk av fossile energikilder).

Hvorvidt blåskjell kan bidra til et lavere nivå av lakselus i kommersiell lakseproduksjon er fortsatt på forskningsstadiet, og påvirkes av mange forhold som for eksempel vannstrøm, smittepress, mengde og størrelse på blåskjellene osv. Tanken er selvsagt ikke at blåskjell skal erstatte andre former for ikke-kjemisk lusekontroll. Men det er interessant om det kan bidra til noe redusert forekomst av luselarver sammen med andre ikke-kjemiske metoder.   Totalt sett er derfor de teoretiske miljøgevinstene enorme.  Jeg synes det er synd at Havforskningsinstituttet velger å komme med ødeleggende kritikk mot et viktig prosjekt som fortsatt står i startgropa!

Les også: Ingen respons på blåskjell mot lakselus