Krabber oppover salgslistene

Kongekrabben, eller Kamchatkakrabben som den også heter er en omdiskutert art. Den ble satt ut av russiske forskere tidlig på 60-tallet og har senere vandret inn i norske farvann. Mange fiskere har opplevd å få kongekrabbe i garnet, og få har jublet over det. Den enorme krabben ødelegger garnene, noe som betyr lange timer med bøting av garn for fiskerne. Den ligner et monster utenpå, men er saftig og myk inni. Siden fangsten av kongekrabbe startet i 1994, har delikatessen krabbet opp på eksportlistene. Det viktigste markedet er Japan, der over 55 prosent av krabben sendes til, men krabben er også ettertraktet både det europeiske og amerikanske markedet. Store norske krabber Norges fangst av kongekrabbe utgjør bare rundt en prosent av den totale fangsten i verden. På tross av det lave kvantumet, har kongekrabbe fra Norge gjort seg bemerket ute i verdensmarkedene. Dette skyldes flere ting, men først og fremst er det størrelsen på krabben det blir lagt merke til. En kongekrabbe fra Norge hadde en gjennomsnittsvekt på 4,1 kg, mens krabbe fra for eksempel Alaska, som er den største fangstnasjonen, hadde en snittvekt på ca. 3 kg. Totalt sett utgjør eksport av krabbe kun 0,3 prosent av den samlede norske fiskeeksporten, men tallet øker jevnt. I går ble det klart at kongekrabben sammen med norsk oppdrettskveite blir råvarer i Bocuse d'Or 2007. Kokkekonkurransen er det nærmeste man kommer et VM i kokkekunst. En seier her kan likestilles med en olympisk medalje. Fram mot konkurransen i 2007 vil kokker fra hele verden øve på å lage de lekreste retter av delikatessen fra nord.