Kråkeboller og kråkebollerogn: Det japanske markedet

Av Siri Hamnvik Veksten har derfor i sin helhet blitt dekket av import. På de ti siste årene har økningen i import vært på fantastiske 281%. Importandelen var i 1999 på nærmere 50% (13 000 tonn). Reduksjoner i egen fangst Japansk fangst av kråkeboller er et svært regulert fiskeri. Fra en fangsttopp på over 25 000 tonn på 70-tallet, ble fangsten av kråkeboller halvert på 90-tallet til 13 500 tonn i 1999. Det største området for landinger av kråkeboller er Hokkaido med over 6000 tonn i 1999. På andreplass følger Iware før Aomori og Nagasaki. Japansk import - Russland størst i volum, USA i verdi Den japanske importen er sterkt styrt av sesonger. Både volum og priser er på topp rundt nyttår - noe som samstemmer med når kråkebollerogn fra den nordlige halvkule er på sitt beste. I volum er Russland den største eksportøren til Japan med 4379 tonn i 1999. Dette skyldes imidlertid at russerne sender levende kråkeboller inn til markedet. I verdi blir imidlertid bildet noe annet, ved at USA helt klart er den største eksportnasjonen med 12 337 millioner yen og 42,7% importandel. Dette skyldes helt klart fokus på rogn. Chile er også en betydelig aktør på dette markedet, fulgt av Canada, samt Sør- og Nord-Korea. Det generelle prisnivået er lavere i sommerhalvåret. Chile er i stor grad med på å trekke det gjennomsnittlige prisnivået ned om sommeren, da importen fra Chile er stor og prisnivået på chilenske kråkeboller relativt lavt. Priser Det som kjennetegner markedet er en uoversiktlig prisfastsettelse, basert på et auksjonsprinsipp og flere aktører. Det er nokså vanskelig å følge med i hvordan prisen fastsettes. Det er imidlertid klart at de japanske aktørene i verdikjeden fra importør til detaljist har en brukbar margin. EFF har gjort beregninger som viser at det er økning i verdi på 200?300% i kjeden. Det foregår imidlertid en betydelig nøyaktig og spesialisert pakking av rognen i Japan, noe dette priseksemplet for kråkebollerogn fra Nord-Amerika viser: Importpris: Yen 4000?5000 per kg Grossistpris: Yen 2500?3000 for 200 gram Utsalgspris i butikk: Yen 700?800 for 50 gram På fis-net.com finnes daglige markedspriser for pakket rogn på brett. Rognen klassifiseres etter kvalitet, basert på opprinnelse, størrelse på rogna og farge. Ferskhet betyr alt Dette er den mest betegnende beskrivelsen på det japanske markedet. På grunn av at kundene beregner en holdbarhet på kun tre dager etter pakking blir den kritiske faktoren logistikk. Da dette i høyeste grad er et coniuesseur produkt er det mest ønskelig med en søtlig smak og en klar og sterk farge, enten rød eller orange. Supermarkedene opererer i tillegg med krav knyttet til rognas fasong og størrelse. Som i mange andre markeder er det preferanse for produkter fra egne farvann. Den japanske rogna er en helt klar favoritt på hjemmemarkedet, og topprestauranter vil kun servere dette produktet til sine gjester. Med valget mellom rogn fra Boston og Los Angeles er det en klar preferanse for rogn fra Stillehavsartene. Dette fordi produktet er godt tatt vare på i verdikjeden og kommer fram til kunden som svært fersk vare med en god rødlig farge. Jo lengere nord man kommer i Stillehavet, desto bedre. Av den grunn foretrekkes den canadiske kvaliteten. I tillegg hevdes det at canadierene har klart å bygge ut en god markedsstruktur basert på god prosessering, tilpasset emballasje og flyfrakt. USA-produktet har imidlertid satset på en egen nisje, og har oppnådd en viss "merkevare-verdi" i handelsleddet. Kvaliteten fra Russland (Stillehavet) beskrives å ha rett farge, samt å være den beste av lavprisvariantene. Det hevdes imidlertid at russerne har problemer med kvalitetskontrollen, noe som muligens skyldes at kråkebollene som høstes er nokså gamle. I tillegg er det problemer med å sikre stabile leveranser. Det faktum at Chile med sin beliggenhet på den sørlige halvkule og hovedtyngde av fangsten i de avsidesliggende farvann helt i sør, gjør at landet har en avvikende sesong. Dette kan muligens også forklare at kvaliteten oppfattes å være "så-som-så" og viser betydelige regionale forskjeller. Distribusjon og bruksområder Innenfor kategorien er det flere produkttyper. De mest omtalte er levende kråkeboller og fersk kråkebollerogn. Det er vel imidlertid færre som er klar over at det også finnes tørket, saltet og frossen rogn på markedet. EFFs undersøkelse viser at kråkebollerogn brukes i de fleste segmenter, men fortrinnsvis som et luksusprodukt. 40% går til butikk- og fiskehandelsegmentet, mens sushibarer og HoReCa-segmentet også bruker 40% av rognen. Kun 20% går til videre industri og handel, og vi antar at dette er tørket, saltet og frossen rogn. Som tidligere nevnt er dette en delikatesse med lange tradisjoner som japansk gourmet-mat. Kråkebollerogn brukes først og fremst rått som sashimi-mix. Den kan også serveres som sushi på a la carte sushitallerken. I tillegg er rognen populær som hors d'oeuvre med sake (kokt i salt vann, deretter tørket) eller som en siderett, da dampet tilsatt soyasaus. Fra industrien selges det også dip inneholdende kråkebollerogn, salt og alkohol. Gjennom import av andre kråkebollearter er høystatusproduktet kråkebollerogn i ferd med å bli tilgjengelig for japanere flest. Produktet som tidligere kun var tilgjengelig på de beste restauranter, er nå å finne i supermarkeder og på sushibarer. Dette bør også gi muligheter for produkter fra andre kalde farvann enn de nordlige deler av Stillehavet.