Kronikk: Hvilke synergier kan skapes mellom sjømat- og reiselivsnæringen?

Hva skal vi servere? Det er det grunnleggende spørsmålet når vi får gjester. Hvilke opplevelser kan vi tilby? Hva har gjestene lyst å se, gjøre og smake?

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Kronikken er hentet fra politikkavisen.no og er gjengitt under:

Dere som er fra reiseliv og matbransjen kan gi fyldige svar på dette spørsmålet. Det jeg skal snakke om i dag, er hva regjeringen kan bidra med på næringsområdet sjømat og reiseliv. Slik at dere som næringsutøvere skal kunne gjøre gjestene mest mulig fornøyde. Underveis vil jeg komme innom utfordringer som må løses.

Sjømatnæringen er en av våre absolutt viktigste næringer. Den setter preg på både landskapet, kulturen, fremtiden og økonomien vår.Alle de næringene vi er best på i dette landet, kommer fra havet. Vekstpotensialet i marin næring er enorme. Fra en omsetning på rundt 90 milliarder kroner i dag antas omsetningen fra de marine næringer å kunne vokse til hele 550 milliarder innen 2050. Det slo forskerne bak rapporten Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 fast for ett par år siden. Med andre ord ser forskerne for seg en seksdoblet omsetningsverdi.

Synergier handler om å skape verdifulle koblinger. Erfaringer viser at nyskaping og innovasjon ofte skjer i samspill mellom næringer som har felles interesser. Her har vi ambisjoner om at samspillet mellom sjømatnæringen og reiselivsnæringen skal kunne bidra til å øke den totale verdiskapingen. De som besøker oss, har lyst og forventninger om å oppleve havkulturen vår og alt det den rommer.Mat fra havet bør selvsagt være en profilert del av de opplevelsene vi tilbyr dem som gjester landet vårt.

Sjømatnæringen har lenge vært en suksess i markedene ute. Nå er den også i ferd med å bli en suksess her hjemme. Hvorfor er det viktig? Jo, nettopp fordi hjemmemarkedet er utstillingsvinduet vårt. I tillegg til å være et av næringens viktigste markeder. Men vi kan gjøre hjemmemarkedet enda viktigere. Da må vi tilby mer og et større mangfold av sjømat. Her er det absolutt potensial. Både til egne innbyggere og til turistene. Derfor er jeg glad for at Sjømat på Sørlandet har rettet oppmerksomheten mot å tenke nytt omkring matgleder fra havet. Både når det gjelder opplevelser i regionen og nye produkter.

Reiselivsnæringen er en de næringene som vokser raskest i verden. Verdens turismeorganisasjon viser økt næring med 5 % i 2013. At vi i Norge tar en litt større del av den globale veksten enn vi gjør i dag, bør være et mål.

Innovasjon Norges gjør jevnlige undersøkelser. De viser hva turistene her til lands liker, eller ikke liker. Nettopp sider ved matopplevelsene er noe norgesturistene er mest misfornøyde med. De forteller at de erfarer stengte restauranter og lav kvalitet til altfor høy pris. Det viser undersøkelsen for 2013. I begge tilfellene handler det om holdninger.

For det første må næringslivet lokalt ta ansvar og tilby god nok service. Om man ønsker turister, må han holde åpent når turistene ønsker å bruke penger.For det andre må vi bli flinkere til å tilby spennende matopplevelser av god kvalitet. For vi har fantastiske råvarer og kan tilby spennende matopplevelser. Tilbakemeldingene fra våre gjester er at de ønsker å smake på Norge og den lokale maten. De ønsker å høre historiene bak den. Men de har vanskelig med å finne frem til disse spisestedene.

Som et svar på denne utfordringen har Nærings- og fiskeridepartementet et kreativt samarbeid mellom Bondelaget, Hanen, Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge.Det har resultert i Norwegian Foodprints – et digitalt matkart for Norge. Alle spisesteder som kan gi de besøkende en kvalitetsopplevelse, er velkommen til å søke om deltagelse.

Kvalitetsopplevelse betyr lokal historie og norske råvarer. Her kommer den offisielle reiselivsportalen visitnorway.com inn i bildet. Alle som deltar i Norwegian Foodprints blir presentert her. Visit Norway har 12 millioner besøk i året. Så her er det veldig gode muligheter til å bli sett. Hvor mange gode sjømattilbud finner vi her? Uansett svar er jeg sikker på at det er rom for enda flere.

Hvis vi ser på Norden under ett, så har vår del av Europa en sterk regional matkultur. Det begynner også resten av verden å oppdage. Gjester har forventninger om å få anledning til smake på det nordiske kjøkkenet. Her har det Nordiske ministerrådet et program. Visjonen er at det nordiske kjøkkenet skal inspirere til matglede, smak og mangfold – både nasjonalt og internasjonalt. Programmet har som målsetting å løfte frem Norden som en gastronomisk region. Nordiske verdier skal utvikles og gjøres synlige. Blant annet innenfor matkultur, gastronomi, råvarer og turisme.

Ny nordisk mat handler om å være stolt av, og oppleve at vi har en egen matkultur med sin egen identitet. Bruk av nordiske råvarer og tradisjonelle tilberedningsmåter skal oppmuntres og moderniseres. Og det handler om å støtte matprodusenter, håndverkere og entreprenører. Jeg trenger vel nesten ikke å si at sjømaten er sentral i nordisk matkultur. Vi nordmenn spiser mye sjømat, og aller mest laks og torsk, men havet bugner av fantastiske matskatter. Det er fortsatt mye i havet som ikke utnyttes fullt ut. Hos andre sjømatnasjoner er ressursene knappere og alt utnyttes til det fulle. Her har vi mye å lære.