Kveita, eller "Guds fisk"

Kveita er en flyndrefisk, og i Danmark kalles den helleflyndre, ikke fordi den er flat som en helle, men fordi den i katolsk tid i hele Nord-Europa fikk status som helgefisk, dvs. som middagsmat i fasten og ved enkelte religiøse høytider. Dette er også bakgrunnen for at kveite i Sverige kalles for helgeflundra, på Island heilagfiski, tysk Heiligbut, engelsk halibut, skriver Eksportutvalget for fisk. Kveite på helleristninger Kveitas høye status er altså ikke av ny dato. Allerede for 6000 år siden, i steinalderen, sto kveita høyt i kurs. På norske helleristninger, hogd inn i berget for å skaffe fangstlykke, finner vi bilder av kveita, sammen med de viktigste byttedyrene på land og sjø - elg, reinsdyr, bjørn og hval. Bildene av kveite er så tallrike at vi må se dem som et tydelig uttrykk for kveitas status som den gjeveste av all fisk, den eneste saltvannsfisken våre forfedre fant grunn til å dyrke og besverge og tilbe. Lekkerbisken med respekt Steinaldermenneskenes respekt for kveita har utvilsomt sammenheng med dens enorme størrelse, noe som alltid har gitt den en ekstra status som jaktbytte. Nå er det jo slik at også de største fiskene har vært små en gang, og en juksafisker kan selvsagt slumpe til å få småkveiter på 5-6 kilo på kroken, og det er han tilfreds med, for mange vil hevde at dette er den lekreste fisken. Kjempekveiter på opp mot 300 kilo For profesjonelle kveitefiskere, som fisker med garn, er det vanlig å få kveiter på 40-50-60 kilo, og ikke sjelden melder fiskerne om kveiter på over 100 kilo. De største eksemplarene man kjenner til, har veid opp mot 300 kilo. Kveiter på over 100 kilo blir ikke regnet som topp matfisk, til gjengjeld byr de på topp spenning for fiskeren.