Laksen trenger sørøst-Asia

Av Anne Marit Hjelme Oppdrett er intet særnorsk fenomen. Det bare virker sånn i Norge. Gjennom tusener av år har det vært oppdrettet fisk i dammer og poller verden over. I Asia finner man de eldste og mest erfarne oppdretterne i verden. De lager protein til folket, med få hjelpemidler og enkel teknikk. Men mengdene fisk er enorme. Singapore er det landet i Sørøst-Asia som har minst eget oppdrett, med beskjedne 3706 tonn (1998). I Thailand derimot, er oppdrettsvolumet på 570.000 tonn(1998), i Malaysia på 130.000 tonn (1998), på Filippinene 955.000 tonn(1998), i Indonesia på 800.000 tonn (1998) og i Vietnam på 540.00 tonn (1998). Oppdrettet er i hovedsak lavkostarter som seabass, milkfish, muslinger, reker og tilapia. Men produksjonen sikrer innbyggerne god og rimelig tilgang på fersk sjømat, og nasjonene gode eksportinntekter. Er det plass til laks i markeder som selv har en slik sjømatrikdom? Verden trenger ikke laks En ting er sikkert; verden trenger ikke norsk laks som proteinkilde. Det er lett å tro det når man sitter hjemme på berget og staker opp vekstpotensialet for de kommende årene. Derimot trenger Norge folkerike og kjøpekraftige konsumenter i Asia. Det er lett å glemme at Norge er en relativt liten oppdrettsnasjon, hvis privilegium er at det er størst på oppdrett av atlantisk laks ? så lenge det varer. Laks på sin side er bare èn av mange oppdrettsarter, som oppdrettes i beskjedne kvanta sammenlignet med fiskeslag som seabass, reker og tilapia. Den totale produksjonen av atlantisk laks i fjor ble på vel 850.000 tonn. I år er den ventet å passere èn million tonn. Det er bare brøkdeler av produksjonen av andre fiskeslag. Men det er nettopp det tilmålte utbudet som gjør laksen interessant i markedet. Laks er et luksusprodukt som ikke er tilpasset alle sine lommebøker og ganer. Og nettopp fordi det er et produkt som asiatene selv ikke produserer, står døren åpen for økt eksport til samtlige land i Asia, dersom vi gjør markedsførings- og introduksjonsjobben vår. Vi er nemlig ikke alene om å ha oppdaget mulighetenes verden. Chilenerne er aggressive i samtlige asiatiske land, og ønsker å feste et grep om kundene for å få fotfeste for sine produkter. Både i Kina, Sør-Korea og land i Sørøst-Asia bekrefter importører at tilbudene fra Chile er mange. Og til lavere priser enn det norsk laks tilbys for. Dobling til Thailand I Østen er altså oppdrett en kjent og utbredt næringsvei. Kina er verdens største oppdrettsnasjon, tett etterfulgt av land i Sørøst-Asia. Mens eksporten av norsk laks til Japan og Kina flater ut og stagnerer, har økningen til land i Sørøst-Asia vært formidabel det siste året. Det dreier seg fremdeles om relativt små volum, men tendensen er klar: Den kjøpekraftige konsumentgruppen har fått øynene opp for norsk laks! Fra 1999 til 2000 ble eksporten til Thailand doblet. Det får både Eksportutvalget for fisk (EFF) og norske eksportører til å satse ytterligere på markedsføring i denne regionen. I år vil EFF bruke 3 millioner kroner på å profilere norsk sjømat i disse seks landene (Singapore, Thailand, Malaysia, Filippinene, Indonesia og Vietnam). Disse pengene skal brukes på markedsføring rettet mot kokker, restauranter og supermarkeder. Utfordringen er å øke kjennskapen til Norsk Laks, kunnskapen om fisken og dens preferanse i et bredere gastronomimiljø utover vanlige fire og femstjernes hoteller. Strategien er å posisjonere norsk laks som en eksklusiv råvare i de sørasiatiske kjøkken. Sjømatspisende Det kan virke som en vanskelig oppgave. Den største utfordringen er sannsynligvis ikke å gjøre laksen kjent hos kokker og importører - de kjenner allerede til produktet - men å få fisken hjem på kjøkkenet til den asiatiske husmoren. Hun har nemlig mange fiskeslag å velge mellom. De lokale fiskeslagene fra fangst og oppdrett, gjør at asiatene sikrer seg førsteplassen som verdens største sjømatspisende folkegruppe. Med et gjennomsnittlig sjømatkonsum på over 40 kg per capita, er potensialet for norsk sjømat tilstede. Norsk laks er imidlertid ikke for «hvermannsen», nettopp fordi prisnivået er langt høyere enn for lokale fiskeslag. Laks må derfor konkurrere i et høykostsegment, med kongekrabbe, annen laksefisk og øvrige importerte fiskeslag. Helse og trend Sørøst-Asia har en stor og voksende middelklasse som etterspør vestlige produkter. De er opptatt av helse og trender, og har råd til å betale for produkter som gir dem et variert og spennende kosthold. Denne gruppen mennesker lager ikke maten selv, men har råd og anledning til å spise på restaurant. De reiser og blir mer internasjonale. Derfor etterspør de produkter som de spiser andre steder i verden. Laks er et slikt «globalt produkt», som de etter hvert forventer å finne på hjemlige hoteller og restauranter. Det er trolig ennå langt igjen før den alminnelige asiatiske husmoren blir kjent med norsk laks. Om hun kjenner til produktet, er det fremdeles økonomisk utenfor rekkevidde for henne å kjøpe i butikken. Likevel vil kjennskap til produktet - og kunnskap om hvordan det kan brukes i tradisjonelt asiatisk kjøkken - være viktig den dagen flere er bedre økonomisk stilt. Man antar at middelklassen i Sørøst-Asia utgjør 20 prosent av befolkningen. Og gruppen er raskt voksende. I tillegg satser flere av landene hardt på turisme, og den inntekten en stor turistnæring bringer med seg. I et slikt bilde vil Norsk Laks være et interessant produkt. I neste nummer: ? Ny optimisme i Thailand ? Portrett med Anne Gina Fredriksen