Laksens diett viktig for forbrukerne
Når ingrediensene i fiskefôr til oppdrett endres vil det kunne påvirke sammensetningen av både næringsstoffer og fremmedstoffer i fiskefileten, som forbrukerene skal spise. Slik blir valg av fôringredienser ikke bare viktige for fisken, men også forbrukern
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Kan fiskefôr påvirke forbrukerens helse? Sammenheng mellom omega-3 i fiskefôret og i hjertepasienter Tidligere forskningsresultater fra NIFES og Ullevål universitetssykehus har vist at mengden omega-3 fettsyrer i fiskefôret gjenspeiles i laksefileten, fiskens muskel. Hjertepasienter som spiste laks med forskjellig mengde marine omega-3 fettsyrer fikk tilsvarende en endring i blodfett og en bedring i hjerte-kar helsestatusen. Laks som spiser fôr med mye omega-3 fettsyrer vil gi en fiskefilet med et høyt omega-3 innhold. En laks som spiser mindre omega-3 fettsyrer vil tilsvarende gi en fiskefilet med mindre omega-3 fettsyrer. I prosjektsamarbeidet med Ullevål universitetssykehus spiste 60 hjertepasienter 700 gram laksefilet til middag hver uke i 6 uker. Alle pasientene, både dem som spiste laks som inneholdt mye, middels og lite marine omega-3 fettsyrer hadde en gunstig helseeffekt med positive endringer av hjerte-kar sykdoms markører i blodet. Den positive effekten var størst hos pasientene som spiste laks med høyt omega-3 innhold. Det er altså en klar sammenheng mellom fett i fiskefôr, fiskefilet og forbruker. Samtidig skal fiskehelsen ivaretas. Det er derfor viktig å vite hva som skjer når fôret endrer seg. Fôret endrer seg Tidligere brukte man hovedsakelig fiskemel og fiskeolje som protein- og fettkilde i fiskefôr. I dag bruker man stadig mer planteråvarer, på grunn av den globale råvaresituasjonen med hard konkurranse om de marine råvarene. Planteproteiner kan være et alternativ til fiskemel, mens planteoljer kan være et alternativ til fiskeolje. I tillegg finnes andre råvarealternativer. Fôret skal like fullt gi oppdrettsfisken de næringsstoffene den trenger for å vokse godt og ha en god helse. I tillegg til næringsstoffer kan også fôret inneholde fremmedstoffer, som for eksempel miljøgifter. Innholdet av disse kan endre seg avhengig av hvilke protein- og oljekilder man bruker i fôret. For eksempel vil innholdet av de miljøgifter fra det marine miljø reduseres når man bruker planteoljer, men samtidig kan man introdusere plantevernmidler i fôret via planteråstoffet. Når man bytter ut fiskeolje med planteoljer endres også fôrets fettsyresammensetning. Spesielt vil innholdet av omega-6 og omega-3 fettsyrene påvirkes av hvilken oljekilde som brukes. Trenger EPA og DHA Det finnes to hovedklasser omega-3 fettsyrer. Den ene typen, alfa-linolensyre (ALA), finnes i plantefett og har en kortere fettsyrekjede enn den andre omega-3 typen som omfatter EPA og DHA og som vi finner i sjømat og fiskeoljer. Det er de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA som gir de velkjente positive helseeffektene. Vi kan lage EPA og DHA i kroppen vår fra plante omega-3 fettsyren alfa-linolensyre, men denne prosessen er veldig lite effektiv hos mennesker. Derfor er vi avhengig av å spise EPA og DHA for å oppnå de positive helseeffektene. Omega-6 fettsyrer finner man i vegetabilsk og animalsk fett. Fôret påvirker fiskehelsen I et fôringsforsøk fikk laks fôr hvor 100 % av fettet var planteolje. Laksen spiste fôret fra den var yngel og rundt 0,15 gram i ferskvannsfasen til den var rundt 4,5 kilo i saltvannsfasen. Det høye innholdet av planteolje gjorde at fôret inneholdt lite marine omega-3 fettsyrer og mye omega-6 fettsyrer. De marine omega-3 fettsyrene kom her fra fiskemelet, som i tillegg til å bidra med proteiner inneholder 7-10 % fett. Laksen utviklet mer alvorlig grå stær (katarakt) i løpet av fôringsperioden, og innslaget av katarakt var doblet når laksen hadde spist planteoljefôr hele livet. NIFES arbeider med å finne ut hvilke komponenter i planteoljene som gir denne effekten, og om fôring med planteoljer i ferskvannsfasen er utslagsgivende. Ferske resultater fra et tilsvarende fôringsforsøk viser også store endringer i fiskens blodfett når både fiskeolje og fiskemel ble erstattet med planteprotein og planteoljer. Laksen fikk blant annet mer fett i blodet, noe som hos mennesker gir økt risiko for hjerte/kar lidelser. Samtidig gjorde plantefôret at innholdet av det ”usunne” LDL-kolesterolet var mer enn halvert. Dersom fisken har samme markører for utvikling av hjerte/kar lidelser som mennesket kan nedgangen i LDL-kolesterol bety at fisken fikk en ”sunnere” fettprofil i blodet. NIFES arbeider med å forstå hvilke konsekvenser dette kan ha for laksens helse. Bedre utnytting av omega-3 Et fôr med 100 % fiskeolje inneholder 10 ganger mer EPA og DHA enn et fôr med 100 % planteoljer. Laks som har spist fiskeoljefôr inneholder likevel bare 3,5 ganger mer EPA og DHA i fileten enn laks som har spist planteoljefôr, viser forsøk hos NIFES. Laksen utnytter altså de marine omega-3 fettsyrene mye mer effektivt når den får lite fra fôret. EPA og DHA lagres faktisk 50 prosentpoeng mer effektivt i planteoljefôret laks enn i fiskeoljefôret laks. Dette betyr at når laksen får lite EPA og DHA blir disse selektivt brukt til å bygge cellemembraner og lagret i fileten (muskelen) vi spiser, mens når laks får mye EPA og DHA brukes disse også til å lage energi. En plantefôret laks vil dessuten øke produksjonen av EPA og DHA fra plante omega-3 fettsyrer. Ved å redusere mengden EPA og DHA i fôret blir altså de helsefremmende marine omega-3 fettsyrene bedre utnyttet og mer av omega-3 fettsyrene i fiskefôret kommer forbrukeren til gode.