Lederne må ta ansvar for utdanning

Gustav-Erik Blaalid Ved inngangen til skoleåret 2006/2007 opplevde han at Kvaløya videregående skole ble tvunget til å legge ned akvakulturlinjen. Og de er i selskap med mange andre skoler. - Et av de store problemene er at næringens ledere selv ikke skjønner alvoret. Slik situasjonen er nå, blir hele problemet overlatt til skolene. De må kjempe for å videreføre utdanningstilbudene, næringen gjør fint lite, mener Atle Skutvik. Hen mener det ville vært en god ide dersom oppdrettsnæringen kastet et blikk på landbruksnæringen. –De er mye dyktigere og får mye større uttelling, sier han. Ad hoc Ifølge Atle Skutvik jobber oppdrettsnæringen etter ad hoc-prinsippet, det vil si å ta en og en sak etter hvert som de dukker opp. Derfor har all fokus gått med til straffetoll, handelshindringer og andre problemstillinger som blant annet har stil spørsmålet om utdanning i skyggen. - Effekten av den nedbyggingen vi nå er vitne til vi først bli akutt om 5-7 år, men da er det for seint, sier han, og legger til at næringen selv må legge et mye større engasjement for dagen og bli selve drivkraften i spørsmålet om utdanning og rekruttering. - Dersom en skole har få søkere, er det da skolen sin feil? Er det fylkeskommunen sin feil? Er det organisasjonene sin feil? Nei, det er næringen selv som må ta ansvaret, mener Atle Skutvik. Han jobber for tiden med å kartlegge situasjonen i akvautdanningen. Ennå er det for tidlige å gå ut med eksakte tall, men tendensen er klar: Akvautdanningen er i ferd med å bli lagt ned, er hans konklusjon. Store verdier De siste 15 årene har det blitt stadig færre ansatte i oppdrettsnæringen, mens det samtidig blir produsert stadig mer laks. Det vil si at færre ansatte har ansvar for større verdier. Det rimer ifølge Skutvik dårlig med at de som skal håndtere de store verdiene ikke har den nødvendige kompetansen. Han spør videre om dette kan være en årsak til at antall rømt oppdrettsfisk ikke blir redusert.