Lite dokumentasjon av avlsfremgang

Pål Mugaas Jensen

Han mener gevinsten av det å drive avl burde ha kommet langt sterkere frem. - Jeg vet kun om noe som er gjort på tilvekst og fôrutnyttelse. Det som er gjort på redusert kjønnsmodning er kun teoretiske beregninger, sa han.

Han understreket at avlsselskapene nok har mye av denne informasjonen innomhus, men at det altså er lite som er tilgjengelig for offentligheten. - På kvalitetsforbedring er det meg bekjent ikke gjort noen ting som er offentlig, sa han.

Av det som er gjort på tilvekst må man tilbake til 1995, da femte generasjons laks ble sammenlignet med vill laks når det gjelder vekst.

- Det viste en dobling av sluttvekten på an laks som var avlet i fem generasjoner. I dag holder vi jo på med 10 generasjon, sa han.

Fôrutnyttelsen ble også målt, og den viste 40 prosent økt opptak av fôr, og 20 prosent reduksjon av fôrfaktor.

- Man fant at oppdrettsfisken i forsøket hadde en fôrfaktor på 1,2 mens villfisken hadde 1,7. Dermed har vi spart ganske mye för gjennom avlen. Omregnet til dagens volumer har vi spart 500 000 tonn fôr årlig, alternativt produserer vi i dag 400 000 tonn mer laks enn om vi skulle gitt samme fôrmengde til føreste generasjons villaks i oppdrett.

Gjerde sa videre at for styrke mot IPN er det over ti år siden sist det ble publisert noe, og at det allerede da var en betydelig forskjell i dødelighet.

Gjerde hadde selv laget en oppstiling av produksjonstid før og nå.

I 1975 brukte laksen 16 måneder i ferskvann, deretter 26 måneder i sjø, altså 46 måneder til sammen før den var slakteklar.

I 2010 var tilsvarende tid 10 måneder i ferskvann og 16 måneder i sjø, altså 26 måneder til sammen.

- Det har vært en betydelig reduksjon i produksjonstid i sjøen på disse årene. Avlsarbeidet kan ikke ta all æren for dett, men dets bidrag er betydelig. Men vi har altså for dårlige tall og for lite kjent forskning til å si hvor mye, sa han