Lite menneskeskapt forurensning i sjømat

Perfluorerte alkylstoffer er svært stabile forbindelser som brytes sakte ned i naturen og har en tendens til å oppkonsentere seg i næringskjeden. Analyser utført ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) i 2007 har vist at mengden PFAS er svært lav i de undersøkte sjømatprøvene, melder Nifes. Forbindelsenes unike egenskaper gjør at de største konsentrasjonene finnes i fiskens blod, lever og nyrer. I prøver av hel lodde og reke har NIFES funnet lave konsentrasjoner av en del PFAS forbindelser, og i filétdelen av for eksempel opprettslaks er nivået under det vi kan mengdebestemme per dags dato. Hva er PFAS? PFAS er en samlebetegnelse på en stor gruppe menneskeskapte forbindelser med unike egenskaper. Den mest kjente perfluorerte forbindelsen fra hverdagen er sannsynligvis den perfluorerte polymeren Teflon, med opprinnelig kjemisk navn polytetrafluoretylen (PTFE), som blant annet brukes som "non-stick" belegg på stekepanner og i kakeformer. Felles for de perfluorerte alkylstoffene er blant annet at de er svært stabile og at de løses vanskelig i både vann og olje. Forbindelsenes unike egenskaper gjør at de har funnet stor bruk blant annet i smøremidler, låseoljer, impregnering og brannslukkingsskum. Hvorfor undersøke PFAS i sjømat? Undersøkelser har vist at en del perfluorerte alkylstoffer, som perfluoroktansulfonat (PFOS) og perfluoroktansyre (PFOA), kan ha skadelige virkninger på en organisme dersom mengden av forbindelsene blir for stor. Norge har som mål å stanse eller redusere vesentlig utslipp av de viktigste perfluorerte alkylstoffene innen 2010. PFOS er allerede forbudt brukt i brannskum, tekstiler og impregneringsmidler. Derfor et det viktig å overvåke mengden og utbredelsen av de mest brukte perfluorerte alkylstoffene i naturen. Nifes analyserer fisk og annen sjømat for PFAS og andre fremmedstoffer for å dokumentere nivået av stoffene og dermed kunne si noe om mattryggheten. Hvordan analyserer vi sjømat for PFAS? Prøver av fisk og annen sjømat blir tatt i norske havområder i samarbeid med Havforskningsinstituttet. Når prøven ankommer Nifes blir den delen som skal undersøkes, for eksempel fiskefiléten, tatt ut og homogenisert. Laboratoriet veier inn en liten del av dette og tilsetter et løsemiddel som trekker de perfluorerte alkylstoffene ut av prøven. Løsemiddelet som nå inneholder de perfluorerte alkylstoffene renses for fett, proteiner og karbohydrater i flere trinn. Tilslutt analyseres den gjenværende væsken på et høytrykks væskekromatografisystem, som kan skille de ulike perfluorerte alkylstoffene i prøven fra hverandre. De separerte perfluorerte alkylstoffene mengdebestemmes ved hjelp av et dobbelt massespektrometer.