Å lukke blir oppdretts-næringens månelanding
Tekmar/Trondheim: Å rense to millioner tonn CO2 fra Mongstad vil regjeringen bruke 25 milliarder kroner på. Hva vil det koste å ”rense ” en millioner tonn laks? Det vil i så fall bli oppdrettsnæringens månelanding, mener seniorrådgiver ved Sintef, Trond Rosten.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
På årets Tekmar presenterte han smakebiter fra en helt ny rapport Sintef har skrevet om lukket oppdrettsteknologi. Rapporten vil snart bli offentlig. - Det er en stor utfordring å vite hva folk mener som skal stenges inne når man snakker om lukkete anlegg. Er det å få bort utslipp av organisk materiale? Er det næringssalter, er det fisk, er det lus eller fiskepatogener? Det finnes ingen løsning som integrerer alt dette i dag, sier han.
Han mener at de viktigste driverne for å lukke anleggene er hull i not og lakselus. - Men fem prosent av rømmingen i 2010 kom fra lukkete anlegg på land, så det er ingen automatikk i at lukkete anlegg er rømmingsfrie, påpeker han. Saken fortsetter under bildet
Nytt og ukjent Han viser i stedet til at lukket anleggsteknologi vil kreve nye operasjoner for røkterne. - Mye må læres på nytt, og dermed øker risikoen på kort sikt, sier han.
For lakselus mener Rosten det stilles svært store forventninger til at lukket teknologi skal eliminere dette problemet. - Men det gjenstår å se, for det er ikke viteskaplig dokumentert at det blir mindre lus i et slikt anlegg.
Rosten sier det per i dag eksiterer mange ulike konsepter på hvordan lukking av anleggene kan foregå. - Ingen av dem er imidlertid vitenskapelig dokumenterte, sier han.
Han sier også at det å putte slike tunge legemer i vann som et lukket oppdrettsanlegg representerrer gir mange ingeniørmessig utfordringer. - For fleksible konstruksjoner mangler vi modeller og kalkulatorer for, sier han.
Kun resikrulering vil fjerne alt Når det gjelder å få bort organiske utslipp er det også begrensinger i teknologien. - Skal det lukkete anlegget være et gjennomstrømmingsanlegg er det kun partikulært materiale som vi kan få bort, det vil kun være moderat effektivt mot slam, og oppløst Nitrogen må man til med resirkuleringsteknologi for å ta hånd om. I tillegg viser jo all forskning at næringssalter ikke er noe problem, sier han.
Helseutfordringer Rosten peker også på at det er utfordringer med fisketetthet. - Man må nok vesentlig opp i tetthet fra dagens 25 kg/kbm. Kanskje så mye som 80 kg/kbm. Det vi i så fall gi utfordringer knyttet til fiskehelse og fiskevelferd.
Han kan heller ikke love sykdomsfri laks med lukket teknologi. - Det er ingen garanti at et senket vanninntak gjør at man unngår sykdom. Ting kan tyde på at det vil gi et annet mikrobielt klima, som vil øke sårproblematikk, sier han.
Dyre investeringer Også på investeringssiden vil det bli hindringer. - I dag koster det ca 100 kr/kbm vannvolum å etablere et matfiskanlegg i sjø. Landbaserte anlegg er oppe i 20 tusen kr/kbm. Et lukket anlegg i sjø vil ligge et sted i mellom dette kanskje rundt 1000 til 3000 kr7kbm, mener han.
- Basert på gamle tall vi har fremskrevet vil det koste vel 6 kroner ekstra per kilo å produsere laks i lukket anlegg.
Han mener derimot produksjon av stor settefisk på land kan være enklere å få lønnsomhet i. - Det kan være en viktig driver fordi man redusere risiko knyttet til sjøproduksjon ved at fisken står kortere tid i merden, sier han.
Månelanding Han mener det vil kreve mye innsats og penger for å få oppdrettsnæringen over i lukkete anlegg. - Regjeringen har sagt den vil bruke 20 til 25 milliarder kroner på å CO2-rense gasskraftverket på Mongstad. Hva er prisen på å ”rense” en million tonn laks? Det blir i så fall oppdrettsnæringens månelanding, sier Rosten.