– Lus som miljøparameter må måles ut fra oppdrettsnivå

Veterinærinstituttet deltok 28. april med innspill i den åpne høringen i Stortingets næringskomité om Havbruksmeldingen fra Nærings- og fiskeridepartementet. I et skriv på sine hjemmesider utdyper de sine faglige innspill.

- Vi vil fremheve at etablering av et forvaltningssystem med handlingsregel for vurdering av kapasitetsendringer bør legges på beregninger av smittepress på oppdrettsfisk. Overvåking av lakselus på villfisk er en god miljøindikator og en fremtidig viktig parameter for bærekraftig produksjon.

Måleparameter for smittepress med lakselus

Veterinærinstituttet mener at en bærekraftsindikator som skal være måleparameter for å evaluere det totale smittetrykket av lakselus fra oppdrettslaks til villfisk, må være basert på lusetallene som er registrert på oppdrettsfisken. - Årsakene til at det er tall for lakselus i oppdrett som bør benyttes som mål, er at det er på lokalitetsnivå årsaken til problemet ligger. Det er smitteutskillelse fra oppdrettsanleggene i et område som bidrar til økt smittepress av lus hos villfisk. - Bruk av lusetall i anleggene vil også bidra til ansvarliggjøring av den enkelte produsenten, ved at en knytter sammen årsak og kapasitetsjusteringer på samme nivå. Lusetall på vill laksefisk vil være et indirekte og lite presist mål for en handlingsregel for kapasitetsjusteringer i oppdrett. - Luseregistreringene på villfisk har, og vil måtte ha, betydelig mindre omfang enn tallgrunnlaget fra oppdrettsanleggene. Det gir langt større unøyaktighet i estimatene for smitteforekomst.

Produksjonsområder

Veterinærinstituttet støtter prinsippet om at handlingsregelen og bærekraftsindikatorer skal gjelde for større produksjonsområder. - Smitte og smitteutskillelse er en følge av den totale biomassen i et område, ikke bare på lokalitetsnivå. Tiltak for smittekontroll, herunder produksjonsvolum, må reguleres på nivået for produksjonsområder. Det medfører at et for høyt smittepress i et produksjonsområde skal føre til en samlet redusert produksjon. - Vi er likevel av den oppfatningen at en reduksjon i produksjonen i et område kan fordeles nyansert. Det vil si at lokaliteter med høye lusetall må ta reduksjonen i produksjon, mens lokaliteter med lave tall kan fortsette med samme produksjonsvolum. Det er begrensninger av smitteproduksjon på lokalitetsnivå med hensyn til lakselus som bør ligge til grunn for fastsettelsen av produksjonsvolum. Havbruksmeldingen skisserer 11-13 produksjonsområder basert på resultater av modelleringer utført med strømmodeller. Veterinærinstituttet mener at strømmodeller bare er ett av flere viktige fundament. Infrastruktur og epidemiologisk kunnskap om sammenheng mellom produksjonsfaktorer og infeksjonsdynamikk må inkluderes tidlig i prosessen, og være medbestemmende i plassering, størrelse og antall produksjonsområder langs kysten.

Vil ha med svinn og legemiddelforbruk

Veterinærinstituttet foreslår videre at legemiddelbruk og utvikling av legemiddelresistens, i første rekke mot lusemidler, vurderes tatt inn som en måleparameter for forvaltning av handlingsregelen. - I områder der det vurderes kapasitetsvekst, må oppdretterne i tillegg ha tilgang på tilstrekkelige effektive kontrolltiltak mot lus og andre aktuelle sykdommer, i fall økt produksjon skulle medføre uheldige konsekvenser for fiskehelse og smittetrykk. - I vårt høringssvar av 10.01.2015 til Havbruksmeldingen foreslo vi at også tapstall/svinn av fisk fra utsett til slakting burde være en bærekraftsindikator, og vi foreslår at dette vurderes på nytt. Lavt svinn er en god indikator på at produksjonen på lokaliteten er bærekraftig, både utfra miljøvurderinger og av hensyn til velferden hos fisken.