– Lusekrav kan påvirke markedet
Frank Yri i Seaborn ber regjeringen tenke seg nøye om før de eventuelt setter en strengere lusegrense. – Tidlig utslakt vil være uheldig for kundene og markedene våre, sier han.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Regjeringen har for lengst begynt arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om havbruk. Så langt har den borgerlige regjeringen lagt mye vekt på at en eventuell vekst må skje innenfor miljømessig bærekraftige rammer.
Les også: - Ikke urealistisk med 50 kroner kilo
I høst la regjeringen frem et forslag om økt biomasse for den enkelte oppdretter, mot at man forhold seg til en strengere maksgrense for voksne hunnlus på 0,1 lus per fisk, mot dagens grense på 0,5. Regjeringen sendte med det et kraftig signal om at de vil få bukt med lakselusproblematikken.
Det er nå knyttet stor spenning til hva regjeringen vil sette krav om i den kommende stortingsmeldingen om havbruk. Visedirektør i Seaborn, Frank Yri har så langt denne høsten vært vitne til at flere oppdrettere har måttet slakte ut fisken for tidlig grunnet problemer med lus og den eksisterende lusegrensen på 0,5 voksne hunnlus per fisk. Han stiller seg skeptisk til en eventuell strengere grense.
Les også: Tilbyr fem prosent vekst mot strengere lusekontroll
- Vi håper selvfølgelig at næringen og myndighetene finner snarlige og gode løsninger for produksjonen av laks, slik at man ikke trenger å slakte ut en liten laks på grunn av problemer med lus. Dersom man har lusekrav som gjør at man må slakte fisken for tidlig, så vil dette påvirke det globale markedet for Norsk Laks ettersom en slakter ut en fisk som ikke markedet ønsker og igjen ikke har den rette fisken som kundene etterspør på sikt.
Han mener det vil kunne ha en uheldig effekt på markedene som norske eksportører opererer i.
- Dersom man må slakte ut enda mer nå fremover enn normalt , er jeg ikke sikker på at det er like heldig for kundene og markedene våre, sier han.
- Kan ødelegge for videre vekst
Selv om oppdretterne jubler for høye priser mener Yri det er viktig å tenke på at ikke alle markedene er like mottakelige for en pris på rundt 50 kroner kiloet.
- Hvis man ser for seg en pris på femti kroner i lang tid fremover, vil det nok ødelegge for videre vekst og etterspørsel i en rekke markeder, sier han.
Siden i fjor høst har land som for eksempel Frankrike importert mindre laks. Den kraftige og langvarige prisøkningen skal være én av grunnene til denne volumnedgangen. Yri frykter flere markeder vil følge i Frankrikes fotspor dersom prisene stabiliserer seg på rundt 50 kroner.
- Med høye priser vil sikkert en del kunder velge å ta andre produkter enn laks i sitt sortiment, og det gagner ikke oss som verdens største produsent av laks og ørret. Vi produserer mat og har en hel verden å mette, sier han.
