- Må opp av skyttergravene

Elisabeth Nodland - Man kommer ikke langt med svart-hvitt tenkning. Verken laksefiskenæringa eller oppdrettsnæringa er tjent med de steile frontene som har bygd seg opp i media – og mellom fagmiljø – over tid, mener Solbakken. Følelsene kan ikke styre debatten, men fakta må på bordet. I tillegg vil jeg minne om at det er de folkevalgte, enten Regjering eller Storting, som til syvende og sist bestemmer hva som er akseptabelt, normalt gjennom lover eller forskrifter. For at politikerne kan vedta de rette lover og forskrifter er kunnskap og fakta helt nødvendig. Hva som er akseptabel påvirkning, bestemmes altså verken av forskerne, av direktoratene, av miljøbevegelsen eller av næringsorganisasjonene. Man må i fellesskap komme frem til konkrete løsninger gjennom konstruktiv diskusjon. Videre må man få på plass en strategi og en handlingsplan. Hvordan disse følges opp og gjennomføres vil få stor betydning for Hardangerfjorden.

- Sammensatt problem Oppdrett får skylden for at villaksen er i ferd med å forsvinne i Hardanger. Det er stor faglig enighet om at rømming og lakselus har bidratt til denne situasjonen. - Situasjonen i Hardangerfjorden har som kjent medført at det allerede våren 2008 ble iverksatt særlige begrensninger for oppdrettsvirksomheten. Formålet var å hindre etablering av nye lokaliteter og innflytting av ytterligere biomasse i dette området. Med andre ord frøys vi situasjonen, sier Solbakken. Jeg vil minne om at dette medfører at det ikke er aktuelt å tildele nye konsesjoner eller økt kapasitet inne i Hardangerfjorden. I august 2009 sendte Fiskeri og kystdepartementet (FKD) på høring en forskrift om særskilte tiltak for akvakulturnæringen i Hardangerfjorden. Hovedtiltaket i forskriften var å fryse biomassen i området på ca 50 000 tusen tonn. Situasjonen i Hardanger er spesielt alvorlig, og det er viktig å forebygge slik at dette ikke blir situasjonen langs hele kysten. Det er likevel viktig å ha klart for seg at bilde er mer nyansert og at det også er flere faktorer som skaper problemer for villaksen i andre deler av landet, sier Solbakken. Situasjonen for villaksen er sammensatt og havbruksvirksomhet er på langt nær den eneste utfordringa. Vi må lete etter årsakene til nedgangen i ville bestander på mer enn ett sted.

- Må verne om begge interessefelt - Hvordan oppdrettslags og villaks skal leve side om side er mye diskutert i departementet og det er en viktig debatt. Norge har ansvar for å bevare villaksbestandene samtidig som havbruksnæringen er viktig for verdiskapning, bosetting og arbeidsplasser langs kysten. Det er ikke uten grunn at regjeringa vil legge til rette for videre vekst i havbruksnæringa. Havbruksnæringa er ei viktig næring for Norge. Det er få typer matproduksjon som Norge har så naturgitte forutsetninger for som fiskeoppdrett, og kanskje spesielt lakseoppdrett. Vi har en svært lang kyst, rent og kaldt vann og god plass. Havbruksnæringa er også en av våre største eksportnæringer som eksporterer for nær 20 milliarder kroner. Dette må vi også verne om, sier Solbakken.

- Oppdrettsnæringen bryr seg - Det er ikke slik at havbruksnæringen ikke bryr seg om villaksen. Næringen er som villaksen avhengig av rent vann og bærekraft for å overleve. I tillegg er oppdretterne avhengig av et godt omdømme for å få solgt produktene sine. Det er derfor i like stor grad ønskelig for oppdrettsnæringen å bevare villaksen som det er for villfisklagene.

Hardangerfjorforskriften er utsatt - Hardangerfjordforskriften er noe utsatt. Utformingen av denne forskriften har betydning for hvordan oppdretterne i Hardangerfjorden vil rammes av et biomassetak. Før vi kan si noe mer om konsekvensene for oppdrettsnæringen, mener vi det ikke er riktig å fastsette et biomassetak i Hardangerfjorden. Når Mattilsynets soneforskrift er klar vil vi ta opp igjen arbeidet med forskriften og jeg kan love at arbeidet vil bli prioritert i departementet, sier Solbakken.