Marginer er viktigst

Av Ola-Jan Hole - Du sa i intervju med Norsk Fiskeoppdrett i fjor at Skretting skal bli markedsleder i Norge innen to år, når skal dette skje? - En markedsleder er ikke utelukkende den med størst markedsandel. De siste ti årene har vi sett at volum har økt, samtidig som resultatet har gått ned. Å være leder i dagens marked betyr først og fremst å fokusere på lønnsomhet. Ikke minst er det viktig for FoU-virksomheten, der bransjen selv må skaffe alle pengene som trengs for å utvikle nye fôr, ny teknologi, bedre miljøløsninger, bedre sporbarhet osv. At Ewos har 42-43 prosent av markedet bekymrer oss ikke, forklarer Abrahamsen. - Er dere fortsatt størst internasjonalt? - Ja, Nutreco Aquaculture er verdens ledende fiskefôrprodusent og den eneste som har virksomhet i så å si alle land det drives moderne oppdrettsvirksomhet. Vi er desidert størst på marine arter. På laks og ørretfôr har Nutreco et snitt på ca. 40 prosent, så her er nok Nutreco og Ewos ganske likeverdige. - Hva synes du om statens nysatsing gjennom Statkorn Holding? - Jeg finner det underlig når næringen går så bra uten subsidier, og jeg stiller spørsmål ved statlig satsing i en næring som får all kapitalen den trenger fra markedet. Jeg vil tro staten kunne plassert pengene sine mer fornuftig. - Har dere mistet kunder som følge av at dere også er engasjert i oppdrett? - Helt i starten mistet vi en kunde. Det er klart at det er en ekstra utfordring for oss å balansere oppdrett kontra fôrproduksjon. Jeg vet at dette blir gjort på en god måte, og vi er veldig bevisst på å ikke gi sensitiv kundeinformasjon videre. Dette tror jeg kundene nå føler seg trygge på. Makten ikke lengre hos fôrprodusenten - Det virker som at konsolideringen i bransjen har forskjøvet maktbalansen fra fôrprodusenter til oppdretterne, begynner enkeltkunder å bli svært viktige? - En viss maktforskyvning er åpenbar for alle. I dag står de fem største kundene (Marine Harvest inkludert) for over 50 prosent av volumet. I praksis kan dette bety at en kundes bortfall kan føre til at planer om ny kapasitetsøkning utsettes. Selv om det har vært en maktforskyvning, må vi selv ta ansvar for inntjeningen og vi må forholde oss til konkurransen. - Hva kan gjøres for å demme opp for denne konkurransen, er lengre kontrakter veien å gå? - Skretting ønsker ikke å demme opp for konkurranse. Vi ser på det som sunt for alle parter. Samtidig tror vi alle innser at fôrprodusentene må tjene penger for å kunne drive utviklingen videre. Da må vi ta hensyn til de økende svingningene i råvarepriser, og en gjengs mekanisme som mange bruker er klausuler om råvarerelaterte prisjusteringer, særlig i langsiktige kontrakter. Jeg tror de fleste kundene innser at vår FoU gir oppdretterne bedre økonomi. Aktuelt nå er alternative fôrråvarer. Uten dem ville hele bransjen priset seg ut, og uten FoU-ressurser, ingen alternative råvarer. Tidligere har vi inngått kontrakter som har gjort det vanskelig å fange opp svingninger i råvareprisene raskt nok. Dette har gitt oss tap på kort sikt, på grunn av en stadig økende prisvariasjon på fiskeolje og fiskemel. Tidligere var råvareprisene langt mer stabile enn i dag, så hyppigere justering i forhold til råvarepris er nødvendig for ikke å komme alt for feil ut på kort sikt. Bedre ting for oppdretter å investere i enn fôrproduksjon - Er fôrteknologien lett å kopiere, og er Pan Fish sin nysatsing på fôrproduksjon uttrykk for en ny trend? - Pan Fish er vår kunde i dag, og disse planene er helt klart noe vi ikke setter pris på. Hvis våre kunder analyserer fôrprodusentenes regnskaper, vil de tenke seg om to ganger før de starter opp i dag. Bak en fôrfabrikk ligger solid kompetanse og lang tids utvikling. Å produsere fiskefôr var vanskelig før og enda mer komplisert nå. Produksjonen er svært avansert og krever kompetanse på mange områder. Alle kan bestille maskiner. Det er atskillig verre å få dem til å gå godt og lønnsomt. Jeg frykter også utvanning av kompetansemiljøene. Vil mange små klare å utvikle de fôrene som er mest lønnsomme for oppdretteren, undrer Abrahamsen. - Er du komfortabel med dagens konkurransesituasjon? - Vi er i en situasjon med sterk fokus på kostnader, samtidig som vi må styrke FoU-aktiviteten. Det er en vanskelig balansegang. Det er et stort personlig ansvar for meg at ressursene blir brukt riktig. Det er ingenting å legge skjul på at det har vært tøft i det året jeg har vært administrerende direktør. Vi har omorganisert for å redusere kostnader. Vi må hele tiden være lavest på kostnad for å bevare posisjonen. Medarbeiderne i Skretting har heldigvis tatt poenget, og de er i høyeste grad med på laget. Dette er en forutsetning for å lykkes. - Er det bedre marginer i utlandet enn det som er i Norge? - Det var vel kanskje det tidligere, men etter hvert som vi har fått multinasjonale oppdrettsselskaper har dette endret seg. Nå er marginene i utlandet mer på linje med det vi har i Norge. Dårlig vekst i år - Hvordan er årets salg og laksevekst? - Havbruk er naturbruk, og i år har naturlige forhold gitt redusert vekst. Når temperaturen er lav, vokser fisken dårligere og spiser mindre. Utfôringen i år har økt med én prosent, der vi hadde ventet en økning på 8?10 prosent på grunn av høyere kvoter. Situasjonen er felles for hele oppdrettsnæringen, ikke bare Skrettingkunder. - Ser at Ewos har planer om å øke kapasiteten, kan noe slikt være aktuelt for Skretting? - Vi følger markedet og utvider dersom det er behov for det, og vi har mulighet til å utvide både fabrikken på Averøy og i Stokmarknes. En viktig nøkkel i fôrbransjen er å utnytte kapasiteten maksimalt. Kanskje vi bør tenke nytt når det gjelder fôrkvoter - Fôrkvotene har betydd mye for hele oppdrettsnæringen, har den betydd mye for utviklingen av fôret? - Når betingelsene blir nye, stimulerer det til nye løsninger. Dagens høyenergifôr kom ganske sikkert raskere enn det ville ha gjort uten kvotene. Fôrkvotene ble vedtatt for å kontrollere produksjonen av laks. Kanskje burde man nå tenkt nytt, for eksempel med styringsmekanismer tilpasset råstoff-situasjonen. I dag er knapphet på fiskeolje og fiskemel en viktigere begrensning enn markedssituasjonen. Fôrkreditter ikke lengre så viktig - Hva er Skrettings viktigste inntektskilder, og har dette endret seg over tid? - Skrettings produkt er fôr som gjør at oppdretteren tjener penger. Finansieringshjelp er ikke lenger aktuelt. Fôrkreditter hørte til fortiden, og var en viktig tilleggstjeneste fra fôrprodusentene. I dag står oppdretterne godt på egne bein. - Skretting solgte lakseberget etter FOS-konkursen og fikk goodwill i markedet for det. Er denne effekten fortsatt til stede? - Skrettings bidrag etter FOS-fallet er et godt eksempel på at vi tar i et tak til beste for hele næringen. Det har alltid vært en del av vår kultur. Effekten av laksebergsalget lever ikke lenger, og det venter vi da heller ikke. Men vi tror nok kundene fortsatt setter pris på at vi setter ryggen til når det trengs. Kvantesprang er forbi - Dere har sagt tidligere at reklamasjonsprosenten har vært under en prosent, hvordan er situasjonen i dag? - Vi har hatt en veldig god utvikling. Men uansett reklamasjonsprosent arbeider vi kontinuerlig og målbevisst for å forstå og forbedre alle prosesser i produksjon og logistikk. Det er alltid mest kostnadseffektivt å gjøre ting riktig på første forsøk. - Hvorfor går ikke fôrfaktoren raskere nedover? - Det er klart at det er lettest å foreta effektiviseringer de første årene i en næring. Ett annet moment er at fôrkvaliteten bare er en av flere faktorer som spiller inn for hvilken fôrfaktor man kan oppnå. Under optimale forhold kommer gjerne fôrfaktoren under en. Ting som vær, temperatur, større enheter osv. gjør at man vanskelig oppnår optimale forhold i praksis. Dessuten er det stor forskjell i måten det fôres på, og dette kan være vel så viktig som selve fôrkvaliteten. En ny utfordring er også å opprettholde samme kvalitet og lave fôrfaktor med nye råvarer. Jeg tror at vi fortsatt kan hente ut noe på fôrfaktor, men de store kvantesprangene har vi nok passert, sier Abrahamsen. Viktig å være optimist, men gjerne iblandet noe realisme - Hvem satser og hvem blir ledende på marint fôr? - Både vi, Biomar og Ewos satser på fôr til marine arter. Selv om jeg ikke vil undervurdere mine konkurrenter, og så absolutt tar dem på alvor, mener jeg at vi ligger et hestehode foran. I dag er Nutreco Aquaculture klart i teten og markedsleder til den produksjonen som allerede er i gang - sea bass, sea bream, piggvar og kveite. Her kan Skretting trekke på 20 års erfaring. Nutreco Aquacultures nye fabrikk til startfôr og marint fôr bruker helt ny teknologi som gir mindre kostnadskrevende fôr. Det kan være med på å sette fart i utviklingen av nye marine arter. - Er det som mange sier i ferd med å «eksplodere» innen produksjon av marine arter? - Den eksplosjonen har allerede detonert. For eksempel i Middelhavet er andre arter en virkelighet, og Nutreco Aquaculture er en stor fôrleverandør her. I Norge kommer dette ganske sikkert, og særlig torsk, men sannsynligvis noe tregere enn de største optimistene har antydet. Det er viktig å tro på framtiden, men det skader aldri å blande inn noe realisme. - Hva gjøres i Skretting for å ivareta de økte kravene til matvaresikkerhet? - Som et Nutreco-selskap har vi matvaresikkerhet som et av de viktigste satsingsområdene. Både landbruks- og havbruksdivisjonene i Nutreco har stor fokus på dette området, slik at det oppstår synergieffekter på alle kanter. Full sporbarhet vil i framtiden ikke lenger være et konkurransemiddel, men et krav som må oppfylles. Sporbarhet er noe Skretting har allerede i dag. Nå legger vi topp prioritet i arbeidet med å forbedre måten vi presenterer dokumentasjonen på, for eksempel med hjelp av internettløsninger. På dette området har det vært en stor fordel å være en del av et konsern som også omfatter oppdrettsvirksomhet. Her har vi hentet ut store synergier ved uttesting av systemer gjennom hele verdikjeden, noe som igjen kommer våre kunder til gode. Sporbarhet og matvaresikkerhet er imidlertid noe som ikke kan brukes som et konkurransemiddel. Dette er helt klart en bransje-sak, og næringen er tjent med utpreget grad av samarbeid på disse spørsmålene. Med økt fokus på matvaresikkerhet i sluttmarkedet ser vi også hvor viktig det er med kunnskap om alternative råvarer. Fra første januar neste år vil det komme klare regler for tillatte mengder av ulike giftstoffer. Vi tror at 20-35 prosent av fiskeoljen som er produsert ved hjelp av råstoff fra Atlanterhavsbassenget, da vil bli uegnet til fôrproduksjon i rå tilstand. Dette er enda en grunn til at bruk av vegetabilsk olje blir stadig mer aktuelt. - Hva er største forskjell på dere og andre fôrprodusenter? - Helt fra vår veteran, Finn Hallingstad, laget det første tørrfôret på 1960-tallet, har Skretting alltid ligget helt i teten av utviklingen. Vi har en svært lang først-med-liste. Typisk for Skrettingkulturen er også å være tvers i gjennom seriøse og ta ansvar for mer enn bare fôrproduksjon og utvikling, slik som da vi solgte lakseberget. I den siste tiden har vi dessuten blitt den eneste fôrprodusenten med bare private eiere. Alle fôrprodusentene har nok sine spesialområder, men Skretting er nok kjent for hele tiden å ligge noe foran, avslutter Abrahamsen.