Markedet for villfanget steinbit

Av Vegard E. Juliussen En analyse av steinbitmarkedet ble utført av Terje Vassdal og undertegnede ved Norges Fiskerihøyskole høsten 2000. Oppdragsgiver var Eksportutvalget for fisk, og rapporten ble lagt frem på «Markedsseminar Nye Arter» i Tromsø 14. juni. Hovedkonklusjonen er at markedet for steinbit er svært lite, og at tilførselen er liten og sporadisk. Beregningene viser at ved små tilbudte mengder oppnås det relativt høye priser. Tolkningen er at det eksisterer en viss etterspørsel i de markeder som forholder seg til produktet, antagelig restaurantmarkedet, som kjøper det de kan få tak på. Ved større tilbudte mengder faller enhetsprisen noe, men ikke mye. Det tolkes som at det er rom for noe større mengder steinbit på markedet uten at prisen vil påvirkes dramatisk. Fangst Fangst av steinbit skjer i dag i hovedsak gjennom bifangst i trål. I tillegg foregår det et linefiske av varierende omfang etter steinbit fra mai måned og utover her i Norge. Det er hovedsakelig tre typer: blåsteinbit, gråsteinbit og flekksteinbit. De største eksportører av steinbit er Norge, Island og Færøyene, men steinbit fanges over hele Nord-Atlanteren, om enn i moderate mengder, og i det nord-østlige Stillehav. Fangst og omsetning av steinbit på verdensbasis er imidlertid for liten til at det fanges spesifikt opp i de store databasene som FAO og ICES. Norsk eksport I perioden 1988 til 2000 har Norge eksportert totalt vel 19.000 tonn til en nominell verdi av knappe 290 mill NOK. Varene er fersk og fryst steinbit, og fersk og fryst filêt. Etter 1997 registreres det en kraftig økning i norsk eksport av steinbit. Dette har sin hovedforklaring i at Russland lander en del steinbit i Norge, som så re-eksporteres til Russland. I tillegg skjer det et «bytte» av grå- og flekksteinbit mot blåsteinbit. Det viktigste norske markedet for steinbit etter volum er Russland, og etter verdi Danmark. Priser og markeder Det er de vest-europeiske markedene som er de viktigste for Norge med tanke på enhetspriser; Frankrike, Storbritannia, Sverige, Island(!) og Danmark. Det er forresten slik at i de markedene hvor man oppnår høyest enhetspris, er eksportert mengde svært liten. Det er derfor grunn til å tro at dette dreier seg om restaurantmarkedet. Filêtproduktene er de best betalte. I gjennomsnitt i perioden 1997?2000, er fersk filet betalt med vel NOK 40 pr kg, fryst filet er betalt med knappe NOK 35, rund fersk knappe NOK 14, og fryst rund steinbit er betalt med knappe NOK 8. Eksporten til Frankrike består for en stor del av fryst filêt, derfor en relativ høy gjennomsnittlig kilopris i det markedet. Volummessig består 70-80% av eksporten av fryst rund steinbit, som jo oppnår den laveste enhetspris. Det aller meste går til Russland og er antagelig blå steinbit. Andelen fersk rund steinbit ligger mellom 12 og15%. Fersk filet, som betales best, står for bare rundt 1% av eksporten. Konkurrerende fangstnasjoner De viktigste fangstnasjoner er Island og Færøyene. I perioden 1988 til 2000 har Island eksportert vel 20.000 tonn. De viktigste produkttypene er: ? Fersk og fryst steinbit rund ? Fryst filêt produsert på fabrikk eller direkte om bord på båtene ? Andre frosne steinbitprodukter produserte på fabrikk eller om bord ? Farseprodukter av steinbit Viktigste islandske markeder målt både etter volum og verdi er Frankrike, USA og Tyskland. Statistikken er ikke utfyllende med hensyn til verdi, men hele eksporten sett under ett tyder på at Island oppnår minst like høye kilopriser som Norge. De best betalte produktene er fersk steinbit rund med en gjennomsnittlig kilopris i perioden 1997?2000 rundt NOK 13. Fryst fabrikkprodusert steinbitfilet er betalt med knappe NOK 30 i samme periode, mens «Andre fryste fabrikkproduserte produkter» er også betalt med i underkant av NOK 30. Færøyene har i perioden 1990?2000 eksportert vel 500 tonn til en nominell verdi av vel DKK 15 mill. De viktigste produkttypene er: ? Filet av steinbit fersk ? Filet av steinbit frosset ? Rund steinbit frosset Viktigste færøyske markeder både etter volum og verdi er Danmark, Frankrike, Storbritannia og Nederland. Enhetspris for ett og samme produkt varierer noe mellom markedene. I perioden 1997?2000 oppnådde Færøyene i underkant av NOK 43 i det nederlandske markedet, over NOK 35 i Frankrike, rundt NOK 29 i Danmark, og knappe NOK 18 i Storbritannia. Også fryst filêt er bra betalt, om noe mindre enn den ferske. Analytiske beregninger Bakgrunnen for denne analysen er naturligvis at flekksteinbit (Anarchicas minor) er sett på som en art veltilpasset for oppdrett i stor skala i fremtiden. Men i motsetning til laks og torsk, finnes det få etablerte markeder for steinbit. Da det tilgjengelige tallmaterialet ikke skiller mellom de ulike steinbitartene er det umulig å gi en eksakt analyse som bare tar for seg flekksteinbiten, men det kan likevel være av interesse å presentere tallmaterialet slik det foreligger. Spørsmålet vi derfor har stilt oss er hvordan vil markedet reagere hvis man øker det tilbudte volum. Metoden vi har benyttet oss av er såkalte elastisitetsberegninger (se ramme for detaljer). Etter anmodning fra oppdragsgiver ble det foretatt egen- og krysspriselastisitetsbegninger på verdensmarkedet og fire utvalgte markeder, Sverige, Frankrike, Tyskland og Nederland for de forskjellige produktene. Dette er gjort for både norsk og islandsk eksport. Færøysk eksport er for liten. Grunnet få og sporadiske observasjoner var det kun i få tilfeller at beregningene viste statistisk signifikans. Altså sier vi at det i de fleste tilfeller er for få observasjoner til å kunne påstå at tilbudt mengde påvirker pris. Men mangel på signifikans trenger ikke bety at en sammenheng mellom mengde og verdi avvises1. Basert på samtaler og andre markedsundersøkelser er det tvert imot grunn til å anta at det eksisterer en prisavhengig etterspørsel etter steinbit i de markedene som aktivt forholder seg til produktet. I denne sammenheng er det to poeng som bør tas til etterretning: ? Lite volum gjør at produktet er lite kjent; mangel på introduksjon ? Lite volum og ustabil tilførsel gjør at markedene ikke satser på produktet; mangel på tilgjengelighet og kontinuitet. Som en konklusjon på disse målingene kan man si at ved svært små kvanta, i de markedene hvor vi har månedlig observasjoner, vil prisen gå opp. Dette dreiser seg sannsynligvis om restaurantmarkedet som etterspør et visst kvantum steinbit. Ellers er prisen noenlunde stabil når kvanta overstiger et visst nivå. På lokale dagsmarkeder er det som forventet uelastisk sammenheng mellom pris og mengde. Konkurrerende produkter til steinbit? Beregning av krysspriselastisiteter innebærer i tillegg til krav om tilstrekkelig antall observasjoner og statistisk signifikans, også at tidsseriene for de substituerende produktene må stemme overens i tid med hovedproduktet. En sporadisk eksport av steinbit vil derfor gjøre det ennå vanskeligere å frembringe beregninger som kan forsvares. Et annet problem er å finne frem til de rette substituttene. Mye tyder på at i den grad det finnes konkurrentprodukter til steinbit, varierer det fra marked til marked og fra land til land. Kveite ble utelukket da det ikke er et filêtprodukt. Siden oppdrettet flekksteinbit er forventet å ha en forskjellig tekstur fra vill, kan breiflabb bli en viktig konkurrent, ikke minst den sørlige arten som det landes adskillig mer av enn den nordlige. I dag er det høyst usikkert om breiflabben kan kalles et substitutt, kanskje med et visst unntak for det danske markedet. Vi har valgt å fokusere på produkter av torsk og hyse, men det er høyst usikkert om det er det korrekte. Ifølge samtaler med folk i næringen vil en oppdrettet steinbit skille seg nokså markant fra villfanget steinbit; både med tanke på filêtutbytte, men kanskje særlig med tanke på tekstur. I en slik sammenheng vil steinbit kanskje kunne konkurrere med høyverdiprodukter som f.eks. breiflabb. I sammenligning med torsk og hyse viser det seg at det kun i ett tilfelle kan slås fast med statistisk signifikans at disse produktene oppfattes som substitutt til steinbit, og det er eksport av fersk rund fisk til det franske markedet. På denne bakgrunn fant vi det lite formålstjenlig å foreta en drøfting av hvert enkelt produkt til de respektive markeder. Oppsummering Det ser altså ut til at det mangler etablerte markeder for steinbit. Hva som vil skje dersom man ganger opp volum med for eksempel hundre er vanskelig å slå fast, siden det ligger utenfor erfaringsområdet. I tillegg vil dette også avhenge av utgangsprisen. Ved å sammenligne med laks ser man at pris per kilo i praksis er redusert fra knappe NOK 60 i 1988 til vel NOK 22 i skrivende stund2. Verditapet er kompansert for gjennom en kraftig produksjonsøkning. Men dette skjedde i et allerede etablert laksemarked, noe som vanskelig kan sies å eksistere for steinbit. Vi må imidlertid overlate til andre å vurdere hva en økning i volum vil måtte innebære av markedstiltak. Noter: 1 Utfra målemetoden er det kanskje riktigere å si at mangel på signifikans avviser en lineær sammenheng. Det betyr ikke at det ikke er noen form for sammenheng mellom mengde og verdi. 2 Dette er inflasjonsjusterte priser fra EFFs statistikk.