Med Arbeidstilsynet på kontroll

Av Pål Mugaas Jensen paalm@norskfiskeoppdrett.no Å jobbe på et oppdrettsanlegg er noe av det farligste du kan begi deg i kast med i yrkessammenheng i Norge i dag. I alle fall om en skal tro på statistikken. I følge Arbeidstilsynet omkom 57 norske arbeidstakere på jobben i 1999, tilsvarende 0,32 dødsfall pr 10.000 årsverk. For oppdrett var forholdstallet dette året 1,25 døde pr 10.000 årsverk. Arbeidsrisiko nummer en i oppdrett er å gå alene med fôrbåt. Nummer to er å sprette sekker. Men også andre farer lurer. I Arbeidstilsynets 8. distrikt, fører tilsyn med området mellom Nordfjord til Sunnhordland, gjennomføres det i år en spesiell kampanje rettet inn mot arbeidsforholdene på oppdrettsanlegg. Stor forbedring på 10 år - Vi hadde en tilsvarende kampanje for 10 år siden, og vi merker en stor forbedring i holdninger og rutiner i forhold til den gang. Bedre kunnskap om helse, miljø og sikkerhet i bransjen har gitt forandring i bedriftskulturen. Men ikke alt er som det skal overalt ennå. Seniorinspektør Oddbjørn Kvålsvold, ved Arbeidstilsynets avdelingskontor på Leirvik på Stord, er leder for oppdrettskampanjen. Han mener de store strukturendringene som har skjedd i næringen, med større og mer profesjonelle bedrifter, har vært med å påvirke at det tross alt er gått mange og store skritt fremover. - Spesielt når det gjelder respekt for kjemikalier, har vi sett store forandringer. Bruken av verneutstyr har bl.a. økt. Samtidig har en også opplevd en kraftig nedgang i bruk av kjemikalier, og de som brukes er langt mindre farlige enn de var før. Videre er både arbeidsforholdene og sikkerhet vesentlig forbedret da mange oppdrettere her sør i dag benytter moderne stålanlegg. Disse har sklisikkre gangbaner med rekkverk og tidsmessige personalrom, sier han. Noen av disse anleggene har påmontert teknisk utstyr som begrenser tungt manuelt arbeid med nøtene. Dette reduserer faren for belastningslidelser i muskel og skjelettsystemet understreker Kvålsvold. Ord og handling Selv om bedriftene er blitt større og systemer og rutiner blir innført, mener Kvålsvold at systemene ikke altid følges. :- Det svikter ofte i leddet der systemene skal praktiseres, sier han. Han trekker frem en del viktige forbedringspunkt som er aktuelle for mange oppdrettsanlegg: - Svært mange har ikke gjennomført grunnleggende kartlegging av arbeidsmiljøforholdene som omfatter hele virksomheten, med påfølgende risikovurdering. - Virksomhetene skal dokumentere at det er gjennomført sikkerhetsopplæring, slik forskriftskravet er. Dette skal bla. omfatte bruk av arbeidsutstyr for hengende last og båt. Opplæring og dokumentasjon mangler. - Kraner, både på land, på anlegget og om bord i båter skal sertifiseres samt kontrolleres en gang i året, noe som ofte ikke er utført. - Mange virksomheter har heller ikke tilgang på de forskrifter som er særlig viktig for sikkerhetsarbeidet. - Arbeidsinstruks for bruk av båt, alenearbeid, avlusing eller andre områder med særlig sikkerhetsrisiko mangler. - HMS-datablad på alle kjemikalier som benyttes skal være samlet og lett tilgjengelig. Ofte finnes ikke slikt stoffkartotek. Mange etater i ett system - Ofte bunner det ut i mangel på opplæring og kunnskap som påvirker kulturen i bedriften. Skal sikkerhetsarbeidet bli en del av den daglige drift, må ofte holdninger og adferd forandres. En systematisering av helse miljø og sikkerhetsarbeidet (HMS) er en viktig del av totalkvalitet i et hvert firma. Det skal være et dokumentert systematisk arbeid, der rapportering av uønskede hendelser, enten det nå gjelder arbeidsulykker, branntilløp eller uhell som kommer inn under forurensingsloven. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) gjelder og på områder med andre tilsynsmyndigheter. Arbeidstilsynet utfører derfor også enkelte systemgjennomganger med folk fra forurensingsmyndighetene (fylkesmannen sin miljøvernavdeling) og Produkt og Elektrisitetstilsynet , forteller han. I denne kampanjen opptrer Arbeidstilsynet alene. Kampanjen vil pågå i hele år, og Kvålsvold håper de skal kunne rekke over to tredjedeler av anleggene frem til og med juli. Deretter vil tiden bli prioritert til etterkontroller. - Vi bruker mye tid på å veilede og diskutere eventuelle forbedringer med oppdretterne, men oppdager vi brudd på forskriftene vil dette bli omtalt i tilsynsrapporten, og anleggene får en frist til å utbedre forholdene, sier han. CE-merking Et annet felt det syndes mye mot er innkjøp av maskinelt utstyr uten CE-merkingen. I henhold til gjeldene lovkrav og EØS-avtalen skal alt maskinelt utstyr være merkes med CE. Dette er ingen sikkerhetsgaranti. Men innebærer at produsenten hevder at maskinen oppfyller kravene i lovverket og en må anta at utstyret er produsert i henhold til de forskrifter og krav som gjelder i EU- og EØS-området. For utstyr som har bevegelige deler skal det også være med en samsvarserklæring, da disse kommer inn under maskindirektivet. Den skal fortelle at varen er produsert i henhold til de sikkerhetskrav og standarder som gjelder på området. I tillegg skal det være med en bruks- og vedlikeholdsveiledning på norsk. - Her syndes det veldig mye. Jeg ser ofte annonser for utstyr som ikke er laget i overensstemmelse med gjeldene sikkerhetsstandarder, bl.a. i Norsk Fiskeoppdrett og andre fagblader. Dette utstyret er nok heller ikke CE- merket antar Kvålsvold. Her må leverandørindustrien og selgere skjerpe seg. Når Kvålsvold kommer over utstyr som ikke er godkjent, tar han dette opp med eier av utstyret og i enkelte tilfeller opp med leverandøren . Brukeransvar Det er ikke bare utstyrsleverandør og -produsent som er ansvarlig for at merkingen og dokumentasjon for utstyret er på plass. - Det hviler også etter forskrift om "Bruk av arbeidsutstyr", et ansvar på virksomheten som kjøper inn umerket utstyr. Arbeidsgiver har her et ansvar. De plikter å påse at disse tingene er i orden, sier han, og anbefaler at oppdretterne å kvalitetssikrer helse-, miljø og sikkerhetsbiten før innkjøp. TYGUT Internt i oppdrettsnæringen foregår det for tiden et arbeid med å typegodkjenne alt utstyr som brukes. Arbeidet ledes av det såkalte TYGUT-utvalget. Bemerkelsesverdig nok er det liten eller ingen kontakt mellom arbeidstilsynet og dem.