- Med fokus på elvefasen kan antall smolt dobles

Elisabeth Nodland

Nausta har i flere år hatt god oppgang av laks, og elveeier Eiliv Erdal er godt fornøyd.

- Vi har satt inn flere tiltak som gjør Nausta spesiell, forteller Erdal. Det er to hovedtiltak som har styrka våre laksestammer. Det ene er at vi driver kultivering, det andre er innføring av en ny kvotemodell der vi har en svært restriktiv sesongkvote for hele elva på laks over 3.0 kilo, for å spare den viktigaste gytelaksen.

Grundig arbeid

- Vi har foretatt en grundig analyse av elven og dette har resultert i at vi har god oversikt over hvilke deler av elven som er gode og mindre gode for å gi god overlevelse for lakseyngelen og laksesmolten, forteller Erdal. Kultivering av laks er et viktig bidrag til å sikre seg en levedyktig laksestamme, og vi setter ut om lag 130 000 lakserogn hvert år ovenfor den lakseførende delene av elven.

- I tillegg har vi et stort fokus på å bevare mellom – og storlaksen , siden det er den som er den største bidragsyteren til å føre stammen videre. Så å si all fisk over tre kilo settes tilbake. Politiet fører også oppsyn slik at alt går riktig for seg. Vi ønsker kun å ha seriøse fiskere som respekterer reglene, og de som bare er ute etter å ta liv av flest mulig fisk er uønsket, slår Erdal fast. Dette bidrar til bedre miljø for både fiskere og laks.

- Vil rehabilitere hele elven

- Den siste tiden har vi, som nevnt tidligere, jobbet med en stor analyse av Nausta i samarbeid med blant annet NINA. Hele 5,5 millioner er brukt til dette prosjektet. Vi har som resultat av dette fått et helhetlig bilde av elven (både bunntopografi og biologi). Konklusjonen er at store deler av elven ikke er godt nok egnet for yngel og smolt å vokse opp i. I flere områder dør yngelen og smolten som følge av at den ikke har nok gjemmesteder. Dette vil også gjelde for flere elver, mener Erdal som har stor tro på at en rehabilitering av elven vil gi resultater.

- Nå skal vi sette i gang med å legge ut stein og grus samtidig som vi skal se til at det er egnet substrat og tilstrekkelig muligheter for gode gytegroper. Vi skal rett og slett sette elven i stand for å optimalisere elvefasen og gi yngelen og smolten de beste betingelsene. Et mindre restaurerings prosjekt er allerede godkjent. Dette tiltaket alene vil kunne gi en smoltøkning på 20 prosent, noe som NINA har estimert. Det er derfor helt klart at elvefasen har enormt mye å si for hvor mange lakseyngel som lever opp til å bli smolt og vandre ut av elven, understreker Erdal. I dag er det trolig mange elever som kan utnytte større deler av elven enn det som gjøres i dag, så her er det potensial. Restaurerer vi hele den lakseførende delen av elven er det ikke urealistisk å kunne øke smoltproduksjonen med 100 prosent. Får vi det til, betyr det 3 – 4 tonn mer laks på elva. Dvs. at vi kan ha et årlig snitt på 6 til 8 tonn laks på 12 kilometer lakseførende elv.

- Mikroskopisk innslag av oppdrettslaks

- Vi har i Nausta innført krav om at en skal ta skjellprøver av all fisk som avlives. I dag er det for mye synsing om det er villaks eller oppdrettslaks man har fått på kroken, mens skjellprøver vil gi et klart svar på dette, sier Erdal. Det er nærmest ingen innslag av oppdrettslaks i Nausta, og vi har oppdrettsvirksomhet i fjorden utenfor. Vi har god dialog med oppdrettnæringen (Svanøy Havbruk) og jeg kan ikke si annet enn at de er seriøse aktører som gjør det de kan for å begrense lusemengden. De har etter min mening fått et noe urettferdig rykte på seg, på tross av at lakselus og rømming er en utfordring i noen områder.

Erdal sier at Nausta elveeierlag har hatt stor nytte av et samarbeider med Stiftinga Norsk Villaksforvaltning (SNVF). Erfaringen frå dette samarbeidet er samla i SNVF si handbok i smart lakseforvaltning. Boka bygger på en praktisk kvalitetsstandard for drift av elveeigarlaget, lakseforvaltning og lakseturisme. Det handler om hva elveeierne kan gjøre for å få mer villaks i elva, betre opplevinger for fiskarane og til sjuende og sist auka inntekter og verdiskaping langs vassdraget. Handboka blir nå gjort tilgjengelig for elveeigarlag og andre med interesse for villaksen.