Mer antibiotika til torsk - mindre til laks
Ferske tall fra Mattilsynet viser at nesten halvparten av det totale forbruket av antibiotika til oppdrettsfisk gikk i fjor til bruk i torskeoppdrett. I motsetning brukes det stadig mindre antibiotika til laks og ørret.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Kristian Landmark Skaar Mattilsynet har fått orden på dataproblemene som hindret oversikt over hvor mye antibiotika som brukes i torskeoppdrett. Nå har Mattilsynet fordelt antibiotikabruken på kveite, torsk, laks, regnbueørret og laks, og tallene støtter tidligere påstander om at oppdrettstorsken antagelig drar av gårde med nesten halvparten av det totale antibiotikaforbruket i norsk fiskeoppdrett. I 2005 ble det solgt 1215 kg antibiotika til oppdrettfisk i Norge. Når data fra registrerte resepter stilles om mot salgstallene fra Folkehelseinstituttet viser de noe høyere tall for resepter enn for salg. Mattilsynets tall for resepter viser at det i 2005 ble brukt 1278 kg antibiotika til norsk fiskeoppdrett. Nesten 590 kg av dette gikk i fjor til torskeoppdrett. Totalt gikk det med 870 kg antibiotika til andre arter enn laksefisk. Mindre antibiotika til laksefisk Men selv oppdrettstorsken dro av gårde med nesten halvparten av det totale antibiotikaforbruket i norsk fiskeoppdrett i 2005 holdes likevel det totale forbruket av antibiotika til oppdrettsfisk relativt lavt i Norge. Grunnen er at det brukes stadig mindre antibiotika til laksefisk selv om produksjonen øker. Mattilsynet mener det reduserte forbruket av antibiotika til laksefisker skyldes at det har vært god sykdomskontroll i norsk lakseoppdrett siden midten av 90-tallet, med økt kunnskap om driftsmetoder, effektive vaksiner og optimalt valg av antibiotika.
Det blir mer antibiotikaforbruket i torskeoppdrett i neste nummer av Norsk Fiskeoppdrett.
Antibiotikabruken er voksende for nye arter, men sammenlignet med oppdrettsvolum er det svært liten bruk av antibiotika i laks og ørret sammenliknet med nye arter. Kilde: Mattilsynet og Folkehelseinstituttet. |
