Mer langsiktige prosjekter

Eksportfinans har i løpet av det siste året fått over 20 interessante prosjektsøknader med høyere kvalitet og større bredde enn før. GIEK har nå søknader og forespørsler om risikoavdekning på Russland for kontrakter til en samlet verdi av ca. to milliarder kroner, remburser ikke medregnet. DnB Nor og Nordea har hittil hatt en stor andel av sine utlån knyttet oljevirksomheten i Barentsområdet i vest og til Sakhalin i øst. Nordea har også mange engasjementer i skipsbygging. Blant søknadene til Eksportfinans er det nå infrastrukturprosjekter, vann og avløp, telekommunikasjonsutstyr og IKT-prosjekter for offentlig og private. Tidligere har finansinstitusjonen blant annet gitt lån til oppdrettsanlegg og fryselagre for importerte ferske og frosne varer. Dette bærer bud om at norsk eksportstatistikk for Russland etter hvert kan bli mindre fiskedominert. I dag står fisk for hele 70% av eksportverdien til Russland. Signalene kom frem på det første seminaret i regi av Norsk-Russisk Handelskammer den 16. mars. Betaling og finansiering av eksport av varer og tjenester til Russland og investeringer i dette raskt voksende markedet var temaet. Handelskammeret hadde mønstret norsk og nordisk ekspertise i hele sin bredde på emnet. Fra International Moscow Bank, Moskva, stilte finnen Esa Teravainen. Det har neppe noensinne før vært samlet så mye finansieringsekspertise på Russland. Så å si samtlige foredrag var dokumentert og det godt sammensatte programmet burde ha nådd ut til flere enn de ca. 50 deltakerne som hadde funnet veien til Nordeas lokaler i Oslo - og ikke minst til flere norske bedrifter. Gode russiske banker finnes Om ekspertene hadde delte meninger om soliditeten til det russiske bankvesenet generelt, var de fleste enige om at det nå finnes tilstrekkelig mange godt fungerende banker i Russland til at norske eksportører ikke vil oppleve det som et problem. Banksjef Jan Nosowski i DnB Nor opplyste at hans bank samarbeider direkte med rundt ti russiske banker. Nordea eier snaut 22% av International Moscow Bank sammen med blant annet Bank Austria og den europeiske utviklingsbanken, EBRD. Begge de norske bankene har oppgjørskonti (nostrokonto) i samarbeidende russiske banker, slik at pengeoverføringer går uten valutadager, skriver Eksportaktuelt.no. Bruk remburs DnB Nor fraråder salg i åpen regning på russiske kunder, selv ikke i ?gode? markedssegmenter. Dokumentinkasso anbefales vanligvis heller ikke. Kredittforsikring kan skaffes hos både GIEK, Hermes og NCM, men kravene til kundenes soliditet er betydelige. Bankene anbefaler forhåndsbetaling for ukjente kunder. Dette er mest vanlig i salg av fisk. Bankene anbefalte remburs som oppgjørsform for andre vareleveranser, enten kontantremburs eller aksept/kredittremburs som gis for opptil 180 dager. DnB Nor opplyste at utstedende bank gir remburs opptil 20 millioner NOK. Provisjon ligger på fra 1,5% til 3,75% p.a. (sjekk) Rubelen ? en faktureringsvaluta? Nordea Markets gikk langt i å anbefale rubelen som faktureringsvaluta. Rubelen er konvertibel; den er temmelig stabil mot dollar fordi den russiske sentralbanken styrer rubelen mot dollar. Betalingsstrømmene fungerer begge veier. Fordelen for den russiske importøren er at han slipper valutakostnader og valutarisiko. Dessuten er det en rekke russiske kunder som enten ikke har eller ikke får ha valutakonto, eksempel her er kommuner og byer. Dersom forhåndsbetaling er avtalt og rubel brukes, unngår man kravet om at det må opprettes et valutadepositum (cash deposit) eller at det må skaffes bankgaranti fra 1. kl. bank som sikkerhet for tilbakebetaling dersom varene ikke blir levert. International Moscow Bank opplyste dessuten at finnes en såkalt 90-dagers regel der den russiske sentralbanken forlanger at varer som blir forhåndsbetalt i hardvaluta, må leveres innen maksimalt 90 dager etter betaling. Dette kan løses med en remburs som varer lengre enn 90 dager. Likevel er det klart at en norsk eksportør blir mer konkurransedyktig hvis han kan bruke rubel som faktureringsvaluta. På den annen side kommer det en ny valutalov i Russland fra 17. juni i år som fortsetter avreguleringen av valutabetalinger. Målet er at alle restriksjoner skal være fjernet innen 2007. Det vil gi mindre byråkrati og enklere betalingsflyt. Russiske bedrifter vil få mulighet til å åpne konto i utlandet fra 17. juli 2005. Men den tvungne innvekslingen av 25% av eksportinntektene i valuta beholdes.