– Mer opptatt av å være imot havbruk enn for villaksen

I et intervju her på Kyst.no tidligere denne uken gikk fagsjef i Norske Lakseelver, Erik Sterud ut og rettet et stikk mot Tarald Sivertsen for sine uttalelser i mai i fjor. Den gang sa Sivertsen at Sterud gikk på grensen fra det usaklige ved å stille spørsmål rundt norsk offisiell rømmingsstatistikk.

Les også: - Rømmingsbildet er svært uklart

Tidligere i år lanserte Havforskningsinstituttet en rapport, hvor man avdekket et stort mulig avvik med urapporterte rømminger og drypp fra settefiskanlegg. Dermed mente Sterud at han hadde hatt rett i å tvile på statistikken. Tarald Sivertsen står likevel bak uttalelsene sine fra i fjor.

- Jeg står ved den uttalelsen der, den dag i dag. Det burde være et minimumskrav til saklighet.

- Sterud sier at han er enig med Fiskeridirektoratets pressemelding, der står det jo også at de rømminger som har vært i 2013 ikke har et så alvorlig skadepotensiale, og at det er mindre uregistrert småfisk nå enn før. Jeg gjør ikke annet enn å registrere den statistikken vi har, sier Sivertsen til Norsk Fiskeoppdrett / Kyst.no.

- Innvirkning i elv som betyr noe

Til tross for en økning fra 38 000 rømt fisk i 2012, til 198 000 rømt fisk i 2013, mener Sivertsen at statistikken fremdeles viser en positiv utvikling der det gjelder.

- Det som er viktig er effekten av rømt laks i elv. Både HI, Fiskeridirektoratet og Nina skriver i sine rapporter at andelen rømt oppdrettslaks som går opp i elven og kan gjøre skade er mindre nå enn den har vært noen gang. Det må bety at vi har klart å begrense rømmingen. Man må ikke glemme målet her, som er å berge villaksen i elv, og der har påvirkningen gått betydelig ned. Sannsynligvis får vi tall som viser at den har gått ned i 2013 også.

Les også: - Omdømmet er næringens største utfordring

- Slår vilt rundt seg

I desember i fjor gjorde FHL det klart at de viderefører Miljøfondet og deres villaksprosjekter. Midlene går til blant annet utfisking av rømt laks og overvåkning av lakseførende elver langs hele kysten. Erik Sterud lot seg ikke imponere av tiltaket og var straks ute og poengterte at det bare skulle mangle at oppdrettsnæringen rydder opp etter seg. Sivertsen er overrasket over at Norske Lakseelver ikke ønsker å oppnevne kontaktpersoner til Miljøfondet.

- FHL har invitert bl.a. Norske Lakseelver til å oppnevne kontaktpersoner som kan gi innspill til bruken av midler i Miljøfondet. De fikk samme invitasjon da fondet ble opprettet for tre år siden, de vil fremdeles ikke bidra med konstruktive innspill. Han velger isteden å slå vilt rundt seg når vi informerer om videreføringen av fondet. Flere av elveeierne, som er medlemmer i Norske lakseelver er betydelig mer konstruktive og ønsker et samarbeid med oss, sier Sivertsen.

I 2011 lovet FHL å gå inn for merking av oppdrettslaks. Siden den gang har mange metoder blitt veiet og funnet for lett. I januar i år var imidlertid FHL klar til å lansere sitt alternativ. En sporingsmetode som gikk ut på å spore laksen med naturens egne merker. Ordningen har måttet tåle mye kritikk fra villaksentusiastene og Norske Lakseelver, og det får FHL og Tarald Sivertsen til å reagere.

Les også: Sporer laksen med naturens egne merker

- Nå er vi i gang med et positivt sporingsprosjekt slik at man skal finne tilbake til bedriften som eier fisken. Og da synes jeg at vi får litt harsk kritikk til vårt arbeid fra Norske Lakseelver.

- Det plager meg at de viser slike holdninger når vi legger så mye penger og initiativ på bordet. Vi får aldri noe ros fra den kanten for det arbeidet som vi gjør. Vi legger ned betydelig innsats og oppnår betydelig framskritt. De henger seg på alle ting, fremfor å se at det faktisk er positiv fremgang, sier han.

Klokketro på ny ordning

Sivertsen tror den nye sporingsordningen effektivt vil klare å løse en del av rømmingssakene som hittil har stått uløste.

Les også: Aspaker positiv til ny metode for sporing av rømt laks

- Jeg synes næringen har vært ansvarlig i dette problemet. En del av merke- og sporings teknikkene som har blitt foreslått har vært negativ rent dyreetisk, og svært kostnadsdrivende i en periode der kostnadene bare stiger.

- Jeg tror at sporingsmetoden som nå er forslått kan være fullgod. Vi har ikke noe problem med at de som er ansvarlig må betale for det, men det løser ikke rømmingsproblematikken i seg selv, sier han.