– Mest spyleskader på nota
Det er viktig å få med seg at ei not ikke bare er en not. Det er mange forskjellige design og alle har sine fortreffeligheter og utfordringer, sier Geirmund Vik fra Egersund Net.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Under Fiskeridirektoratets dialogmøte på hull i not, tok han opp problemstillingen rundt hva man har sett av ekstra utstyr og komponenter som har ført til hull i nota, samt erfaringer de har gjort seg med dobbel lin i bunn.
- De forskjellige nøtene vil også deformere seg ulikt og det er viktig å tenke på når man risikovurderer og setter inn ekstrautstyr, sier han.
Vik opplyser at de har sett notskader forekomme av blant annet slitasjer fra notkroker på topptau, i forbindelse med lys, dødfisk-pumper, rensefisk-tilbehør, fôrspredere og presenninger.
- Alt kan komme i kontakt med nota i mer eller mindre grad, men vi ser mest spyleskader. Disse er som regel på innsiden og lette å få øye på. Vi har også sett at man på direkteloddede poser med stramt notlin har spylt løst notverket fra tauet. Når det gjelder notskader er de ofte lette å få øye på, men når vi får de inn er det vanskelig å si hvor det kommer fra. Noen er likevel enkle og se slik som spyleskader, sier han.
Han legger til at man har sett lite skader med bunnring de siste årene.
- Store felt med dobbeltlin på 8x8 eller 10x10 meter vil kunne dekke store områder av bunnen og gi god soliditet, men det medfører også en del ekstraarbeid som eksempelvis mer spyling som igjen fører til slitasje, sier han
Det er i samarbeid med Liftup at Egersund Net har sett på muligheter for et optimalt notposebunn (dobbel-not lin) tilpasset dødfisk-utstyret. De har der funnet ut at utstyret må ligge i ro og følge noten sin bevegelse, for minst mulig risiko for hull.
- Faller utstyret utenom bærende konstruksjon er det bare spørsmål om tid før det oppstår slitasje, sier han.
Nedgang i levetid
Han er helt tydelig at levetiden på nota går ned når man vasker den mye, men legger til at dette også varier mye.
- Noen lever lenge og andre kortere men i snitt går levetiden ned, sier han.
Han konkluderer med at det kan være lurt å ikke bruke dobbeltlin, men heller tilpasse nota utstyret.
- Eventuelt en kombinasjon. Jeg tror ikke det vil løse noe å ha dobbeltlin på hele nota, heller gi utfordringer, sier han.
Etter spørsmål fra salen forteller han at det selvsagt viktig med rett lodding til rett notsystem, for å redusere rømmingsrisikoen.
- Man må ikke lodde for lite men å lodde for mye tror vi ikke løser noe. Dette må tilpasses lokaliteten og man må gjerne prøve og feile litt, avslutter han.
Spissnot
Oppdretter Erik Osland fra Osland Havbruk, forteller at de har brukt spissnøter for å redusere rømming de siste årene og ønsker erfaringer fra andre på området.
Notleverandørene forteller om gode tilbakemeldinger på nota, men også at det i det siste har det vært mye fokus på volum. Fordelen med spissnota trekker de frem er at man bare har ett lodd under og ikke mange fremmedelement rundt nota. Bakdelen er at man trenger dybde for å nå volum.
- Spisnot har vært brukt i mange år og erfaringen har vært god. Men dimensjoner og design har endret seg og kobinasjonen av materialer er også nå annerledes. Vi ser at et enkel spissnot ikke er så enkel i drift som man erfaringsmessig har med seg. Vi er derfor nå bekymret for eierskapet til loddet. Man trenger en bedre samhandling i næringen. Her er det en gråsone hvor næringen må ta stilling til hvem som skal eie loddet, sier Svein Ove Rabben i rømmingskommisjonen.