”Månelandingen” kan foretas i havet

Av O. Torrissen, S. Andersen, G.L. Taranger, A. Jelmert, H. K. Strand, V. Husa, C. Hvingel, A. Bjørge, forskere ved Havforskningsinstituttet

Det planlagte CO2-renseanlegget på Mongstad er karakterisert som Norges ”månelanding”, et svært komplisert og dyrt prosjekt som skal binde og lagre opp mot 1 million tonn CO2 per år. Det er usikkert om prosjektet, kostnadsberegnet til nær 30 milliarder kr, vil bli realisert. Stortingets vedtak om at vi skal kutte CO2 utslippene i Norge med 15-17 millioner tonn innen 2020 står imidlertid fast. Med slike ambisjoner er tiden moden for å se på alternative systemer for å binde eller lagre CO2, systemer som kanskje ikke er så imponerende, men som likevel vil binde langt mer CO2 enn anlegget på Mongstad vil gjøre, og til en brøkdel av kostnadene.

Les også: Oppdrettsnæringens bidrag til CO2-rensning og gjødsling av kystrømmen  Oppdrettnæringen CO2-renser tilsvarende et halvt Mongstadanlegg Interessert, men avventande til CO2 reinsing

Regjeringen satser på å bevare regnskog for å redusere CO2 utslippene som avskoging forårsaker. Det viser at de liker tanken på å lagre CO2 i biomasse. Trær tar opp CO2 fra atmosfæren og bruker det til å bygge blader, stammer og røtter. Her ligger karbonet bundet til trærne hugges eller dør. Vi får et netto utslipp til atmosfæren dersom det hugges og brennes mer skog enn tilveksten, men om vi sørger for mer tilvekst enn uttak lagres CO2 i skogen. Karbon fra trær som råtner blir enten lagret i jordsmonn i bakken eller skilt ut som CO2 i forråtnelsesprosessen. Skog binder og lagrer CO2 etter naturmetoden, utprøvd og med liten risiko for uforutsette konsekvenser. Det gjelder også skog i sjø!

Tareskogen er en av klodens mest produktive naturtyper, og det er ikke uvanlig å finne 100 000 små dyr per kvadratmeter tareskog. Disse dyrene er viktige matkilder for fisk og fiskeyngel som oppholder seg i tareskogen. Tareskogen forsvant fra store deler av kysten fra begynnelsen av 70-tallet og utover. Nærmere 2000 kvadratkilometer frodig og artsrik tareskog ble beitet ned av kråkeboller og erstattet av ørkenaktig naken steinbunn. Det er foretatt beregninger (NIVA 6070/2010) som viser at den manglende tareskogen på norskekysten kunne ha lagret 36 millioner tonn CO2-ekvivalienter i stilk og blad, altså nesten et helt års utslipp av CO2 på 40-45 millioner tonn fra Norge. I tillegg kommer den indirekte effekten på økt biodiversitet og produksjon som intakt tareskog representerer. Gjenetablering av tareskog kan således være et meget kraftig bidrag til Norges innsats for CO2 fangst og i tillegg øke produktiviteten av mange høstbare arter. En årlig tilvekst og høsting på ca 10 % vil binde CO2 tilsvarende fire fullskala CO2-fangstanlegg av Mongstadtypen. Samtidig kan det gi store mengder tare som kan benyttes i CO2 nøytral produksjon av alginat, fôr eller bioenergi.

Tareskogen kan gjenreises ved å begrense nedbeiting og ved aktivt å plante ut tare. Havforskningsinstituttet har vist at en kan oppnå gjenvekst av tareskog og reetablere rike dyresamfunn i områder der man med enkle og miljøvennlige midler har fjernet kråkebollene.

Havet byr også på flere muligheter til CO2 fangst: mikroalger. Usynlige for det blotte øye, men i enorme mengder omdanner de næringsstoffer og CO2 til plantemasse som enten benyttes til føde for havets levende organismer eller som dør og faller til bunns. I organismenes skjeletter og skall er CO2 innlemmet i en kalkforbindelse (CaCO3) som i stor grad avsettes på bunnen når dyrene dør og lagres permanent. I Lysefjorden i Forsand kommune i Rogaland er det for under en million kroner bygget et lite pilotanlegg som med enkle midler pumper næringsrikt vann opp fra dypet og til overflaten. Resultatet er en biomasse av planteplankton tre ganger det normale! Denne algeveksten binder om lag 5500 tonn CO2 per sesong. Det meste av denne biomassen lagres på havbunnen mens noe omsettes til høstbar mat. Minianlegget i Lysefjorden binder altså over 50 % av CO2 utslippet i kommunen (basert på 9 tonn i gjennomsnitt per innbygger i Norge).

Innen år 2050 vil vi trolig feire innbygger nummer 9 milliarder på jorda. For å fø alle på en fullverdig måte, og fordi vi regner med en betydelig forbedret levestandard i land som blant annet India og Kina, må vi i 2050 produsere dobbelt så mye mat som i dag og samtidig redusere utslippene av klimagasser til atmosfæren. Det vil sannsynligvis være mulig om vi bruker havet aktivt. Og kanskje bare da! Hav utgjør over 70 % av jordas overflate. Bioproduksjonen i havet er like stor som på landjorda, men i dag får vi i underkant av 2 % av maten fra havet.

For å utnyttet potensialet som ligger i havet trenger vi robust kunnskap om de marine økosystemene. Vi tar derfor til orde for omfattende økosystemstudier med utprøving av tiltak som gjenetablering av tareskog og utvikling av effektive produksjonssystemer i fjorder. Norge har kunnskap, teknologi og økonomi som setter oss i stand til å ta en ledende rolle på dette området, og vi har, som et av verdens rikeste land, en moralsk forpliktelse til å bidra.