Mulig resistens mot lakselusmiddel

Pål Mugaas Jensen Lusen i Chile er resistent. Irlenderne har fått problemer o gi Skottland har de også hatt tilfeller der det orale lakselusemiddelet Slice (emamektin) ikke virker slik det før gjorde. I Irland har oppdrettsnæringen nå stoppet bruken av legemiddelet i ett år for å se om de kan få bukt med problemet på den måten. Nå har man fått mistanke om at man kan se en begynnelse på noe i Norge også. - Vi har opplevd et par tilfeller av det man opplever som behandlingssvikt, sa forsker Rasmus Skern fra Havforskningsinstituttet under konferansen Aqkva på Stord før helgen. Men enn så lenge er det bare en mistanke, og Geir Olav Melingen i Schering Plough, legemiddelselskapet som produserer Slice, ser ingen grunn til bekymring ennå. - Ved minst et tilfelle vet vi at det var snakk om en grov underestimering av biomasse i anlegget som ble behandlet. Dermed fikk fisken for lite medisin. Fra et annet anlegg opplevde vi at middelet virket godt i en merd, men ikke fult så bra i andre. Dette tyder på at det ikke er resistens, for da skulle alle merdene oppført seg likt, sier han. Også behandling i anlegg der man har påvist IPN, kan ha medført falsk alarm ved at nedsatt appetitt har medført dårligere opptak av legemiddelet, sier Melingen. Norge ikke som Chile og Irland Melingen understreker at forholdene i Chile, Irland og Skottland ikke er helt sammenlignbare med Norge, når det gjelder lakselusbehandling. Derfor har de fått problemer allerede, mens Norge – i alle fall inntill nå – har sluppet unna. Dette får han støtte fra hos professor Tor Einar Horsberg ved Norges Veterinærhøyskole - Situasjonen i Chile er ganske spesiell. Der har det ikke vært benyttet andre legemidler enn emamektin (Slice) mot den copepoden de er plaget av (Caligus rogercressey) de siste åtte årene. I Chile bruker de imidlertid ikke preparatet Slice, men kopiprodukter fra lokale produsenter. Det er nok så som så med kvaliteten på disse produktene. Før emamektin kom på banen var ivermektin, en nært beslektet forbindelse med samme virkningsmekanisme, det mest brukte midlet siden ca. 1990. Så der har det vært et mangeårig ensidig seleksjonspress mot denne typen parasittmidler. Den chilenske Caligusarten lar seg nå ikke lengre behandle med emamektin. Deltametrin (AlphaMax fra Pharmaq) (badmiddel mes syntetiske pyretroider, red anm.) er nå godkjent i Chile, og har vært i bruk et par måneder, sier Horsberg. Han sier videre at situasjonen i Irland er ikke så ulik situasjonen i Chile. - Irene brukte også ivermektin i mange år før de nærmest ensidig gikk over til å bruke emamektin, sier han. Horsberg sier at vi i Norge ikke er der ennå. - Flere forhold gjør at vi er sluppet relativt billig fra det. For det første har Ivermektin aldri blitt brukt i Norge. For det andre har vi konsekvent brukt emamektin på liten fisk, og pyretroider (deltametrin og cypermetrin) på større fisk, slik at det ikke har vært et ensidig seleksjonspress mot samme virkningsmekanisme. Leppefisk bidrar naturligvis også til at seleksjonspresset minker mot alle midler. Dessuten gjør brakklegging mellom produksjonssykluser at den lokale lakseluspopulasjonen, som kanskje har opparbeidet nedsatt følsomhet, dør ut. Når lokaliteten tas i bruk igjen kommer nysmitte fra andre områder der det ofte ikke har blitt selektert ut en lokal stamme med nedsatt følsomhet, sier han. En lusestamme Men ifølge Rasmus Skern fra Havforskningsinstituttet vil en resistensutvikling i Irland og Skottland kunne ramme oss også. - Populasjonsgenetisk har studier vist at man har bare en bestand av lakselus i Nord-Atlanteren, så blir lusen resistent i Irland kan dette spres til Norge også, sier han. Han viste i sitt foredrag på Aqkva til tall som sier at det fra 2005 til 2006 var en 30 prosent økning i bruken av emamektin i Norge, mens produksjonsøkningen bare var på 2,5 prosent i samme tidsrom. - Dette minner om en utvikling av resistens, sier han. Melingen fra Schering Plough er derimot ikke enig. - Det er tull. I den perioden der skal man huske på at man hadde en varm høst og at flere av de store oppdrettsselskapene intensiverte sitt arbeid med store fellesavlusninger. Det er det som er årsaken til den veksten, ikke resistens, sier han. Svar i neste måned Lus fra de mistenkte tilfellene av behandlingssvikt er nå sendt til videre analyse. Et svar kan ikke ventes før om en til to måneder. Først må man nemlig klekke egg fra lus fra de aktuelle lokalitetene, la de nyklekte lusene vokse seg nesten store (preadult II-stadiet) og så eksponere dem for legemiddelet. - Enn så lenge mener jeg situasjonen er god i Norge og vi ser god effekt av legemiddelet, mener Melingen.