Norges største fôrprodusent

Av Ola-Jan Hole - Etter FOS-konkursen og den omfattende konsolideringen i oppdrettsnæringen, begynner enkeltkunder å få veldig mye makt? - Ja, de har fått mer makt. Men det er mer snakk om en utjevning av makt. Sånn som det er nå, er det en bra balanse mellom oppdretterne og fôrprodusentene. Tidligere hadde fôrprodusentene for mye makt, selv om de forvaltet denne makten på en bra måte. Jeg møter fortsatt trofaste kunder som er glad for at de ble hjulpet etter FOS-konkursen, sier Bjordal. - Er dere komfortabel med dagens konkurransesituasjon? - Vi liker konkurranse, og da er det ikke noen bedre plass å være enn i fôrbransjen. - For her er den knallhard. Dette er en god drivkraft i forbedringsarbeidet. Jeg er ikke redd for at konkurransen skal bli for hard, dette vil markedet regulere. Selv om vi fra tid til annen kan oppleve røde tall, vil det alltid være behov for fiskefôr. Og da er det bare for oss å ligge i forkant av utviklingen, så vil vi gå en trygg fremtid i møte. Jeg må si at vi har to gode konkurrenter, så det står ikke på verken utfordringer eller vilje til å utvikle seg videre for å fortsatt være Norges ledende fôrprodusent. - Det at Pan Fish har planer om å starte fôrproduksjon, er dette et uttrykk for en ny trend i næringen? - Nei, det er mange som har snakket om å starte med fôrproduksjon, men av naturlige årsaker slått det fra seg. Dette er en kapitalkrevende bransje med store volum og små marginer. Dessuten er det et stadig økende krav til kunnskap, så det blir bare vanskeligere å kopiere andre fôrprodusenter, tror Bjordal. Slutt på øl og dram - Er det for mye smøreturer og pleining av kunder i fôrbransjen? - Det har heldigvis blitt mye mindre enn tidligere. Vi i Ewos har for vår del lagt mer vekt på å skape møteplasser, og jeg tror at møter som nyttårsmøtet i Tromsø og Solstrandmøtet på Os er med på å gi oppdretterne en faglig oppdatering. Den gammeldagse fokuseringen på øl og dram er nok over, og greit kan det være, mener Bjordal. - Hvorfor er det så viktig å kapre markedsandeler? - Volum er viktig, men vi er ikke opptatt av å være størst. Vi må imidlertid ha så stort volum at vi kan sikre oss å være den mest kostnadseffektive. Vi er nå oppe i 350.000 tonn i året, og da er det ikke så mye mer å hente fra skalafordeler. Så lenge vi er kostnadseffektive, blir det svært vanskelig å oppnå inntjening på særlig mindre volum. - Hvor er dere sterkest? - Vi er sterke i sør og i nord, og så er det noe tynnere på midten. Vi er komfortable med å ligge på mellom 40 og 45 prosent i markedsandel. - Er det store forskjeller i marginene i Norge og utlandet? - Norske oppdrettere har det beste og billigste fôret. Norsk fôrindustri er langt mer rasjonell med store volum, god logistikk og moderne fabrikker. Dette gjør at fôret nok er billigere i Norge enn i utlandet, men her drives det også mer rasjonelt. En annen ting er at forskjellene er i ferd med å jevne seg ut etter hvert som aktørene blir mer globale. Dette er noe som høyner kravene til fôrprodusenter i utlandet. Vi leverer faktisk fôr fra Ewos Norge til USA. - Hvilket krav har dere til lønnsomhet? - Vi har en internrente som vi forsøker å oppnå, men denne er ikke offisiell. Jeg kan vel si at vi nå ligger under, noe vi også gjorde i fjor. Dette er veldig syklisk. Noen år vil vi ligge over og noen år under, sier Bjordal. Fôrkvoter gir for mye fett - Fôrkvotene har vært viktig for hele oppdrettsnæringen, er den ønskelig? - Det er et godt spørsmål. Produksjonsreguleringen som ligger i fôrkvotene har vært bra for næringen. Det er mange drivkrefter til vekst hos enkelte aktører, og vi kunne vel uten fôrkvotene opplevd at individuell fornuft hadde ført til kollektiv galskap. Det hadde ødelagt for lakseprisene, noe som igjen hadde fjernet lønnsomheten i næringen. Det er et tankekors at Norge ikke lenger er så store at vi klarer å balansere veksten. Vi burde jobbe for at andre land skal begynne å tenke som Norge. Myndighetene i Chile har ingen muligheter til å styre veksten, men det kan vise seg positivt at næringen internasjonaliseres. Dette vil gi en mer samordnet tilbudsside for laks globalt. Når det er sagt, vil jeg fullt ut bekrefte at noe bør gjøres med fôrkvoteordningen slik den er i dag. Her burde myndighetene tenke nytt, og kanskje er løsningen å basere kvotene på hvor mye energi som skal gå med til hver konsesjon i stedet for antall tonn med fôr per konsesjon. Slik situasjonen er i dag er det for mye energi i fôret. Det er opptil 41 prosent fett, noe som i seg selv er lite bærekraftig og feil rent kvalitetsmessig. Dersom energimengden reduseres vil vi få sunnere laks, bedre kvalitet og det vil gi en mer bærekraftig utvikling av tilgjengelige marine råvarer. Spesielt er det et overforbruk på fiskeolje, og dette er noe som driver prisene på fôr oppover. Det burde ikke være nødvendig at oppdrettslaksen har dobbelt så mye omega3-innhold som villaksen. - Har fôrprodusentene vært for lite flinke til å binde kundene? - Det er et tveegget spørsmål. Tidligere gjorde kredittene det vanskeligere for oppdretterne å skifte fôrleverandør, men vi har likevel en mer stabil kundemasse i dag. De lengste kontraktene vi har er på tre år, men hele fôrforbruket legges ut på anbud. I praksis eksisterer det nærmest perfekt konkurranse. - Har dere fortsatt en del finansinntekter fra fôrkreditter? - Nei, det er lite. For en del år tilbake var det nok noe finansinntekter, men om man regner om til risikojustert avkastning var det nok en svært så beskjeden inntektspost. Jeg tror det har vært godt for oppdrettsnæringen med den økte soliditeten. - Marine arter, hvem satser, hvem har kommet lengst og hvem blir markedsleder? - Jeg vet ikke hvem som satser mest, men vi har et komplett produktprogram. Vi legger mest vekt på det som vil bli den viktigste fødselshjelpen, nemlig startfôret. Flaskehalsen er larvestadiet og startfôringen. Det er her vi med vår sterke FoU-kompetanse kan bidra mest. Fôrfaktor - Hvorfor har ikke fôrfaktoren gått mer ned? - Det er mange andre variabler enn fôrfaktoren som er viktig, men det kan være et poeng at noen oppdrettere er så prisfokusert at de ikke ender opp med det beste fôret. Det som er viktig å tenke på, er at fôrregimet i Norge gjør at en lavere fôrfaktor ikke bare gir oppdretterne redusert kostnad. De oppnår også en økt inntekt fra gratis mervekst. Om vi forutsetter fortsatt fôrkvote-regime og en fornuftig laksepris (25 kroner), vil en ved å oppnå fire prosent lavere fôrfaktor kunne forsvare en prisøkning på fiskefôret på rundt regnet en krone kiloen. På bakgrunn av dette vil jeg hevde at enkelte oppdrettere er for fokusert på fôrprisen. Heldigvis har flere og flere oppdrettere fått egne fagfolk med ernæringskompetanse som ser sammenhengene - Får dere nok tilbake på investeringen i FoU (90 mill. pr år)? - Ja så absolutt, og nå er dette blitt viktigere enn på veldig lenge. Nå skal oppdrettsnæringen loses inn i en ny fremtid, hvor veksten stopper opp dersom ikke alternative råvarer tas i bruk. - Er det riktig av et statlig eid selskap å bygge opp laksenæringen i Chile, samtidig som at staten gjør alt for å redusere veksten i Norge? - Jeg ser at spørsmålet blir stilt, men Cermaq har hatt en helt klart lavere vekst enn andre selskaper i Chile. Dette har gjort at katastrofen har blitt mindre enn den ellers ville blitt. Det er også en fordel med noen større aktører. Det kan bidra til langsiktighet og disiplin i næringen over landegrensene, tror Bjordal. - Kan Cermaq komme med noe slikt bidrag i for eksempel Chile? - Du får spørre Cermaq. På mitt bord er det bare fôr. Oppdrett: Rensestasjon for mat - Blir vi dyttet på mange direktiver fra EU når det gjelder matvaresikkerhet og sporbarhet? - De kan virke ubehagelige når de kommer, men på lang sikt tror jeg de kan være positive for oppdrettsnæringen. Oppdrettsfisken er den eneste fisken som du kan vite alt hva den har spist, og kan kontrollere hva den skal spise. Det er interessant at store deler av fisken som svømmer i Atlanteren ikke kan brukes som laksefôr grunnet toxiner. Vi er kommet langt i arbeidet med å rense oljen for skadelige stoffer, oppdrett kan fort bli en rensestasjon for sjømat. I dag stiller man strengere krav til laksefôret enn vi stiller til føden som vi gir våre spedbarn, både når det gjelder sporbarhet, GMO, toksiner med mer. Selv om det faglige grunnlaget for alle begrensningene ofte er tynt, vil de bidra til at oppdrettsfisk blir oppfattet som enda sunnere - og endra tryggere mat. Det som betyr noe, er hva markedet oppfatter. «Perception is reality», slår Bjordal fast. - Det er viktig at dialogen med politikere, myndigheter og markedet er så god - og bordet så rent ? at laksen styrkes i forhold til andre matvarer. - Hva er forskjellen mellom Ewos, Skretting og BioMar? - Det kan du spørre kundene våre om, det er mer enn annen hver oppdretter i Norge. Og vi har en større markedsandel blant de mest lønnsomme. Vi har også en større spredning enn våre konkurrenter. Dette synes vi er positivt. Vi har heller ingen interne kunder, så alle våre kunder er kommet frivillig, avslutter Bjordal.