– Norsk havbruk er mer enn bare laks
Snart ti års forskning og utvikling premieres i år med høsting av 100 tonn tare fra Norges største pilotanlegg for industriell dyrking av sukkertare. Algedyrking kan i løpet av få år bli vårt nye industrieventyr, skriver Forskningsrådet.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Sintef-rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» hevder at norsk havbruk vil omfatte langt flere arter enn laks de neste tiårene. Norge har gjennom systematisk satsing de siste tiårene opparbeidet en betydelig internasjonal kompetanse på produksjon av marine arter. Produksjon av rensefisk til laksenæringen er et eksempel på at denne kompetansen har bidratt til rask industrialisering av nye marine oppdrettsarter.
Havbruk2 forsterker programmets delmål om kunnskap for økt ny marin bioproduksjon gjennom et eget satsingsområde. Blant annet pekes det på mulighetene som ligger innenfor lavtrofiske arter. Dette er arter lenger ned i næringskjeden, som alger og skjell.
Les også: - Taredyrking i stor skala er mulig i Norge
Lavtrofiske arter kan ha en rekke bruksområder, ikke minst som råvarer i fiskefôr, bioenergi, humankonsum og industrielle formål.
- Det potensielle markedet er nærmest ubegrenset. Begrensningene er nok heller knyttet til lønnsomhet og arealer, sier Jon Funderud i Seaweed Energy Solutions AS (SES).
Seaweed Energy Solutions startet i 2006 å utvikle teknologi for industriell algedyrking til bioenergi, og er det selskapet som er nærmest å kommersialisere produksjonen.
- Fram til i dag har vi brukt store ressurser på å utvikle teknologi som automatiserer og effektiviserer produksjonen, og som tåler dyrking på eksponerte lokaliteter. Dette er viktig for i størst mulig grad kunne unngå framtidige arealkonflikter, sier Funderud.
På bakgrunn av flere års forskersamarbeid kan Jon Funderud i år høste erfaringer fra det hittil største pilotanlegget for dyrking av sukkertare og butare i Norge.
Les også: Si farvel til svinebacon. Havets bacon er her!
Anlegget som måler 300 ganger 300 meter, ligger øst for kommunesenteret Sistranda på Frøya, delvis eksponert for Frohavet i nordøst. Det gir tidvis solide bølgehøyder, godt egnet for teknologiutprøving. På tegnebrettet har Funderud og forskerne ny teknologi som vil kunne automatisere og effektivisere produksjonen.
- Foreløpig er pilotanlegget designet med relativt enkel teknologi. Det er basert på todimensjonale strukturer som gir rimelig trygghet for at anlegget skal tåle påkjenningene i havet, men krever fortsatt mye manuelt arbeid. Lokalisering i et sterkt oppdrettsområde gir oss god tilgang på arbeidsbåter og annen infrastruktur, sier Funderud.
SES har i dag konsesjoner for å dyrke alger på totalt 65 hektar, fordelt på to lokaliteter. I det 9 hektar store pilotanlegget, er målet å ha produsert 100 tonn i løpet av den korte høstesesongen. Det vil i så fall være et av de største tareanleggene i hele Europa.
- Målet er først og fremst å få verifisert dyrkingsmetoden og produktiviteten i stor skala, i tillegg til å teste ut teknologi. Økende interesse for å bruke tare til mat, fôr, helsekost og kosmetikk, gir oss troen på at en årsproduksjon på 1.000 tonn kan gi lønnsomhet. Produksjon for mindre betalingsvillige industrier, som bioenergi og biokjemikalier, vil nok kreve 10-100 ganger større volumer, mener Funderud.