– Nærmest umulig at oppdrettsfisk smitter villfisk med lakselus

Linn Therese Skår Hosteland

Den nylig publiserte rapporten "Lakselus og rømt oppdrettslaks bør ikke begrense produksjonen av oppdrettslaks i Hardanger», sår stor tvil om dagens forvaltning av lakseoppdrett. Jan Arve Gjøvik, som har sammenstilt rapporten mener det må ny forskning til for å kunne forvalte både næring og villfisk.

Les også: Ny rapport frikjenner lus og rømming

- Ut ifra modellene som i dag brukes i forvaltningen, skulle man forvente at lakselusen angrep villfisken på samme tid som den rammer oppdrettsanleggene og like hardt. Men viktige observasjoner fra reelle data viser det motsatte. For øyeblikket har man ikke såpass dekkende og tilsvarende data for resten av landet, men jeg mistenker at bildet fra Hardangerfjorden er det samme som langs hele norskekysten, sier han.

Gjøvik er opprinnelig utdannet biolog og startet sin karriere i det som i dag heter Nina. Siden 1981 har han arbeidet med oppdrett og har ved flere anledninger sett på lakselus og rømmingsforskning gjennomført i Norge. Han oppfordrer nå forskerne til å undersøke nye og forskjellige smitteveier for lakselus, både på sjøørrett og villaks.

- Sjøøretten beiter eksempelvis i strandsonen hvor den kommer i kontakt med mange fiskearter. Disse kan blant annet være midlertidig verter for lakselus. Eksempelvis har man dokumentert at lakselusa kan overleve lenge på torsk og produsere luse-egg, så tilsvarende kan forventes på andre arter. Hadde jeg vert forsker ville jeg rettet blikket mot strandsonen, konkluderer han.

Han understreker også at det nærmest ikke fins målbar tettheter av lakselus, fritt i Hardangerfjorden.

- Dette underbygger også at det er nærmest umulig at oppdrettsfisken smitter villfisken mad lakselus, sier han.

Genetisk innblanding

Når det kommer til genetisk innblanding fra rømt oppdrettslaks er Gjøvik, klar i sin tale på at det ikke har noe og si for villaks-bestanden.

- Man har i mange tiår overvåket og registret oppvandringen av rømt oppdrettslaks i elvene, uten at man kan dokumentere at bestanden har tatt skade av det. Jeg trekker i tvil hele konseptet med at hver villaksstamme har unike genressurser, sier han.

Han syns det er oppsiktsvekkende at oppdrettslaksen til stadighet blir mistenkt for å klare reproduksjonen bedre i elvene, enn villaksen selv.

- Det er veldig liten sjangs for at oppdrettsfisken overlever da det kan oppstå svikt i flere ledd under reproduksjonen. Dersom den skulle blande seg inn med villfisken og overleve, betyr ikke det nødvendigvis at det er negativt. I naturen er det oftest gunstig om man tilegner seg nye egenskaper. Det er mye logisk tenkning innen genetikken, og man har muligens mangel på det på flere områder denne sammenhengen, sier han.