Ønsker en mer prinsipiell diskusjon rundt arealavgift
- Prinsipielt er det vanskelig å akseptere en avgift som skal rettest mot en enkeltnæring, bare fordi en mener den har en uutnytta betalingsevne, sier Øyvind Kråkås i Salmon Group.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Det er stadig flere kommuner som ikke ønsker oppdrettsvirksomhet i sin kommune, og dette er en utfordring for næringen. Skal næringen ha mulighet til å fortsette å vokse, må det settes av mer areal. Ordførere rundt om i landet blir derimot mer vennligstilt til næringen dersom man snakker om at de skal få kompensasjon I form av en arealavgift.
Øyvind Kråkås i Salmon Group savner en prinsipiell diskusjon om arealavgifta, der alminnelige skatterettslige hensyn ligger til grunn.
- Så langt ser det ut til at mange politikere bare har stilt seg to spørsmål rundt arealavgiften: ”Har kommunene bruk for mer penger?” og ”Vil en kunne tvinge fram ei slik avgift?”. Foreløpig har vi ikke sett et eneste konkret forslag til hvordan arealavgiften skal regnes, og det er derfor vanskelig å diskutere de økonomiske konsekvensene, sier Kråkås til Norsk Fiskeoppdrett/Kyst.no.
- Må kalles en lakseskatt
- Prinsipielt er det vanskelig å akseptere en avgift som skal rettest mot en enkeltnæring, bare fordi en mener den har en uutnytta betalingsevne. Da må en i alle fall ikke snakke om arealavgift når det er en lakseskatt en ønsker seg.
Dersom man snakker om en arealavgift stiller Kråkås seg undrende til hvordan alternative brukere av det samme arealet skattlegges og i hvilken grad en slik avgift står i relasjon til det øvrige skatteregimet i Norge.
- Dersom lakseoppdrettes betalingsevne ligger til grunn skal en da eventuelt skjerme lakseprodusenter som ikke leverer overskudd, spør han. Det er et demokratisk minstekrav at enn klarer å se arealavgiften i helhet med andre skatter og avgifter som blir krevde inn. Dersom enn spontant skal skattlegge den av få næringer ute i distriktene som går godt over litt tid, vil dette kunne få helt utilsiktede konsekvenser. Om produktiviteten i landet går ned, vil det ikke være positivt for verken skatteinngang, bosettelse eller velferd, avslutter Kråkås.