Ønsker mer forskning på langtidsvirkningene av lakselus-midler
Dagens vurderinger av risikoen ved medisinbruk i havbruksnæringen fanger ikke opp langtidsvirkninger i tilstrekkelig grad, mener forskere, ifølge forskning.no.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Tre forskere fra Niva, tar til orde for at dagens risikovurderinger av bruken av lakselus-medisiner ikke er tilstrekkelige.
De mener at dagens vurderingene bør suppleres av ytterligere forskning og dialog rundt hvordan virkningen av kjemikalier kan og skal vurderes, samt innføring av mer hensiktsmessige risikovurderingsstrategier enn de som er i bruk i dag.
– Med stadig mer motstandsdyktig lakselus, og dermed mer aggressiv behandling av lusa, kan organismer som ikke er målet for behandlingen bli skadelidende, sier Niva-forsker Adam Lillicrap, på forskning.no.
Dagens standardiserte tester, både de akutte (opptil 96 timer) og de kroniske (opptil 28 dager), kan være tilstrekkelige for å vurdere miljøfarer for et stort antall stoffer.
– Men det er åpenbart ikke tilstrekkelig for stoffer som spesifikt påvirker visse organismer eller der farer ikke kan forutses basert på standardiserte tester alene, sier Lillicrap.
Han var blant forskerne bak en studie omtalt på forskning.no i mars i år, som viste at legemidler som brukes for å holde lakselus unna oppdrettsanleggene, kan ha større effekt enn antatt på andre arter.
– For å forbedre miljøsikkerheten rundt havbruksnæringen trengs ytterligere forskning, slår Lillicrap fast.
– En ny klassifiseringsordning for vurdering av hvor pålitelig data er – som omfatter også ikke-standardiserte tester – bør være berettiget i fremtiden.
Helhetlig tilnærming
Forskerne understreker at disse vurderingene ikke er ment å diskreditere nåværende risikovurderingspraksis eller kravene som er fastsatt i dagens reguleringsbestemmelser.
– Vi føler imidlertid at dette er et minimumskrav, sier Lillicrap.
Han mener det er nødvendig med en mer helhetlig tilnærming, som kanskje kan føre til en revisjon av VICH for å gjøre dette regelverket mer på linje med andre reguleringer.
– Jeg vil si at hvilke typer tester som kreves, må vurderes fra enkeltsak til enkeltsak og være avhengig av den spesifikke virkningen av det spesifikke stoffet – og påvirkningen det har på den mest følsomme arten og livsstadiet til denne arten, sier Lillicrap.
Dette kan riktignok føre til økte krav for å få brukstillatelser for veterinærmedisiner.
– Men målrettede metoder for visse grupper av stoffer vil til slutt gi bedre beskyttelse for miljøet enn flere vanlige og akutte økotoksikologiske data alene.