
Ny kunnskap om laksens fettvev
Fettvevet i laks har flere funksjoner enn tidligere antatt, viser en ny doktorgrad.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Fettvevets utvikling og funksjon i fisk har inntil nylig vært relativt ukjent. Stor mengde innvollsfett i laks fører til produksjonstap ved slakting og kan ha betydning for fiskens helse, melder Nofima. Dette har skapt økt behov for kunnskap om fettvevets utvikling og funksjon i laks.
Marijana Todorčević har gjennom sitt doktorgradsarbeid vist at rekruttering av nye fettceller fra uspesialiserte stamceller og fettcellemodning styres av et komplekst (regulatorisk) nettverk ikke ulikt utviklingen av fettvev i menneske.
Studiene har vist at fettvevet i laks har flere funksjoner enn tidligere antatt, ved at det blant annet skiller ut hormonliknende stoffer som er viktige i reguleringen av både energiomsetning og betennelsesreaksjoner.
Økende grad av lipid akkumulering i fettceller fører til økt uttrykk av gener som koder for endoplasmatisk retikulum stress, oksidativt stress og inflammasjon. Todorčevićs resultater tyder dermed på at fettvevets sammensetning og funksjon er av betydning for fiskens helse.
Omega-3 Fettet i fôr til fisk er i stadig større grad plantebasert, noe som har ført til redusert nivå av de sunne omega-3 fettsyrene i fiskens fettvev. En annen viktig målsetting i Todorčevićs doktorgradsarbeid var å undersøke hvorvidt fettsyrer fra planteoljer påvirker mengde innvollsfett og stressmarkører i laks.
Studiene viste at fettsyrer som det finnes rikelig av i planteoljer fører til større grad av fettakkumulering i celler og høyere uttrykk av stressrelaterte gener enn fettsyrer fra omega-3 oljer.
Men avhandlingen viser samtidig at laksens fettvev besitter en rekke mekanismer som beskytter fettcellene mot helseskadelige effekter av overdreven fettlagring.
Fettvev har relativt lav kapasitet til å utnytte fettsyrer til energiproduksjon, men siden dette vevet kan representere en ganske stor prosentandel av total kroppsvekt, kan fettvevets forbrenningskapasitet påvirke mengden innvollsfett.
Todorčevićs studier viser at lipidperoksidering (harskning) av mitokondrienes membraner (organelle som er ansvarlig for fettforbrenning) fører til redusert fettforbrenning og påvirker dermed fettlagringen i fisken.