Parasitten man lenge trodde het Spironucleus barkhanus, har vist seg å ikke være det. Nå har Anders Jørgensen i sitt doktorgradsarbeid påvist at det er en ny art som dermed krevde et nytt navn. Spironucleus salmonicida – laksedreperen – har den nå blitt hetende.
Pål Mugaas JensenPål MugaasJensen
PublisertSist oppdatert
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Annonse
Pål Mugaas Jensen Sykdommen har ikke vært beskrevet ofte i oppdrettsnæringens historie, og da den dukket opp i 2001 igjen var det ti år siden sist. Da ble et oppdrettsanlegg i Finnmark rammet av et dramatisk utbrudd av parasittsykdommen man kalte systemisk spironukleose. 650 tonn med slaktemoden laks ble på kort tid totalt nedsmittet. Det ble funnet parasitter i illeluktende, pussfylte byller i muskulatur og indre organer.
Byller i fra fisk smittet med Spironucleus. Foto Trygve Poppe.
Man har trodd årsaken har vært Spironucleus barkhanus, som er en ganske vanlig parasitt i tarmsystemet til vill harr og røye. Hos disse fiskeartene er parasitten tilsynelatende ikke noe problem. Men i mars i 2005 meldte Veterinærinstituttet at de ved hjelp av DNA-analyser hadde funnet ut at parasitten ikke var Spironucleus barkhanus likevel. Nå har Anders Jørgensen i sitt doktorgradsarbeid gjennomført genetiske undersøkelser som viser at parasitten som gir sykdom hos oppdrettslaks, genetisk er svært ulik den varianten en finner i vill laksefisk, selv om de ser identiske ut i elektronmikroskop. På bakgrunn av disse funnene ble parasitten som gir sykdom hos oppdrettslaks skildret som en ny art - Spironucleus salmonicida. - Arbeidet har vist at genetiske metoder må brukes for korrekt identifisering av encellete parasitter tilhørende slekten Spironucleus. Parasitter som tilsynelatende ser identiske ut, kan være genetisk svært ulike. En nøyaktig identifisering av organismer som gir sykdom hos oppdrettsfisk er svært viktig for å finne smittekilden ved sykdomsutbrudd og gir et viktig bidrag til å finne brukbare diagnostiske metoder, sier Anders Jørgensen. I undersøkelser som også inngår i doktorgradsarbeidet, har Jørgensen gjennomført lignende studier med andre Spironucleus-artar. Spironucleus vortens som gir sykdom hos akvariefisk finnes også hos vill karpefisk i Norge. Selv om disse parasittene ser helt like ut, er de genetisk svært ulike. Jørgensen viser også at torskefiskparasitten Spironucleus torosus finnes i flere genetiske varianter. På bakgrunn av dette diskuterer Jørgensen om de genetiske forskjellene mellom variantene gir grunnlag for å dele de opp i separate arter. Jørgensen har også undersøkt slektskapet mellom en rekke arter fra slekten Spironucleus. Dette arbeidet viste at parasitter fra denne slekten fordeler seg i tre hovedgrupper som samsvarer med levestedet til vertene. I avhandlingen er Jørgensen inne på en teori at hver av disse gruppene kanskje utgjør en egen slekt. Personlige opplysninger: Anders Jørgensen kommer opprinnelig fra Larvik. Han tok graden Cand. scient. ved Universitetet i Bergen i 2002. Anders Jørgensen er for tiden ansatt ved Seksjon for Parasittologi ved Veterinærinstituttet.
