Ny luseforskrift, en ulv i fåreklær?
På mandag gikk høringsfristen ut for den nye lakselusforskriften. Forskriften legger opp til delvis store endringer, og advokat og partner i Wikborg Rein, Grunde Bruland, mener forslaget i tillegg til de mer opplagte endringene, også inneholder en del som kanskje ikke legges merke til ved første øyekast.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Bruland er en av Norsk Fiskeoppdretts faste jusskommentatorer og har i Norsk Fiskeoppdrett nr 7, som trykkes i dag, skrevet en kommentar til den nye luseforskriften som har vært på høring. Under er gjengitt deler av den:
Av Grunde Bruland, ansvarlig partner i Wikborg Rein.
Mattilsynet sendte den 29. mars 2012 ut høringsforslag om ny nasjonal lakselusforskrift med høringsfrist 2. juli 2012.
Utkastet inneholder omfattende endringer, nye regler og en samordning av allerede gjeldende forskrifter. Alle har fått med seg forslaget om at grensen på 0,5 voksne hunnlus skal gjelde hele året (og ikke bare i perioden 1. januar til 31. august).
Forskriftsutkastet inneholder imidlertid en del andre endringer som man kanskje ikke legger merke til ved første øyekast.
Bruland trekker frem spesielt to:
a) Grensen på 0,5 hunnlus foreslås som absolutt grense, og dermed ikke en tiltaksgrense
b) Forskriftsutkastet omfatter mer omfattede krav til samordnet brakklegging i soner som vil gjelde hele landet
Absolutt grense for mengde lakselus
I gjeldende luseforskrift § 5 fremgår det at det skal «gjennomføres behandling» mot lakselus dersom det påvises mer enn 0,5 voksen hunnlus per fisk i akvakulturanlegget. Dagens grense er altså en «tiltaksgrense», hvor konsekvensen av overtredelse er en plikt til å iverksette tiltak (behandling).
I forslaget til ny luseforskrift er dette omformulert slik at det i akvakulturanlegget «til enhver tid skal være færre enn 0,5 voksne hunnlus». Dette betyr at man er i brudd med bestemmelsen utelukkende fordi grensen passeres, selv om man iverksetter tiltak som fører lusenivået ned til et akseptabelt nivå igjen. Grensen vil dermed ikke lenger være en tiltaksgrense, men et absolutt, øverste gjennomsnittsnivå for lakselus i akvakulturanlegg. Dette betyr at det må gjennomføres tiltak på lavere nivåer enn det som gjennomføres i dag, hvilket innebærer en betydelig innskjerping i forhold til dagens regelverk. Hvorvidt en slik lavere terskel for tiltak også vil øke faren for resistens mot lakselus, blir nok også et tema for diskusjon utover høsten.
Ved overtredelse kommer Matlovens sanksjonsspekter til anvendelse, og i prinsippet er en overtredelse straffbar iht. forskriftsutkastets § 13 og Matloven § 28. Matloven gir riktignok ikke hjemmel til ileggelse av overtredelsesgebyr, og forskriftsutkastet inneholder derfor ikke bestemmelser om dette virkemiddelet. § 12 inneholder imidlertid en konkret definisjon av hvilken tvangsmulkt som vil påløpe, nemlig en løpende dagsmulkt på folketrygdens grunnbeløp dividert med 36,5 per 10 000 fisk i akvakulturanlegget.
Et anlegg med 1 million fisk vil dermed få tvangsmulkt på NOK 225 000 per dag med lusenivåer over det tillatte etter den frist Mattilsynet har satt.
Resten av kommentaren der også samordnet brakklegging diskuteres, kan leses i Norsk Fiskeoppdrett nr 7, som snart er på vei til abonnentene.