Jon-Terje Lepsøy

- Nytek-forskriften er god nok

Jon-Terje Lepsøy i sertifiseringsselskapet Noomas mener Nytek-forskriften er mer enn god nok. Han mener oppdretterne er flinke til å holde kontroll, men etterlyser bedre dokumentasjon fra underleverandører.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Øyvind Sjøthun Røen

Jon-Terje Lepsøy. Foto: Haraldsplass

- Anleggene er teknisk sikre, fortalte seksjonssjef i tilsynsavdelingen hos Fiskeridirektoratet, Henrik Hareide til Kyst.no før stormen «Nina» rammet Vestlandet helgen som var. Likevel har Fiskeridirektoratet fått inn meldinger om intet mindre enn fire rømmingshendelser i dagene etter stormen.

I dag stilles det krav om at alle anleggene har anleggssertifikat og er sertifisert i henhold til den nye Nytek-forskriften. Frem til 2012 var nok at deler av anlegget innfridde kravene, men per 1. januar 2012 ble det i den nye Nytek-forskriften også stilt krav til produktsertifisering av fortøyingskomponenter, krav om en fortøyingsanalyse og om anleggssertifikat for alle anlegg. Anleggssertifikatene skal sikre at anlegget som helhet holder forskriftens krav og ikke bare de enkelte komponentene.

Sertifiseringsselskapet Noomas har ansvaret med å sørge for at anleggene er innenfor Nytek-forskriftens bestemmelser. Daglig leder i selskapet, Jon-Terje Lepsøy er enig med Fiskeridirektoratet at Nytek-sertifiserte anlegg skal tåle slike stormer som «Nina».

- Jeg kan bare snakke for oss, og de anleggene som vi har ansvaret for tåler dette været her. Så lenge anleggene er i henhold til Nytek-forskriften, skal de tåle dette været. Hvis ikke de er det, tåler de ikke slike stormer, svarer Lepsøy kontant.

Krav til underleverandører

Han er klar på at Nytek-forskriften er god nok.

- Ja, ja. Nytek-forskriften er god nok på det tekniske. Men den er ikke god nok når det gjelder drift. Den stiller ikke krav til underleverandøren.

- Jeg mener det bør stilles krav til underleverandører også. Man må dokumentere kompetanse. Men det har ingenting med Nytek å gjøre. Det er Fiskeridirektoratet sitt ansvar.

Foto: Mattilsynet

Fiskeridirektoratets ansvar

- Vi sertifiserer til et øyeblikksbilde. Når vi har vært der er alt i orden. I det vi snur ryggen til å går, er det Fiskeridirektoratet som overtar. I mellomtiden faller mye av ansvaret på oppdretterne selv og deres evne til å vedlikeholde anlegget og sørge for at standarden opprettholdes.

- Når du har vært på EU-kontroll med bilen din og alt er ok, er det gjerne to år til neste gang. Hvis du da ikke gjør noen ting, men parkerer bilen i saltvann vil bremsene slutte å virke, selv om de virket på EU-kontrollen.

- Det er dette det handler om. Et anleggssertifikat varer i fem år om gangen. Det som er utstedt for tre år siden er fremdeles gyldig, men det forutsetter en hel masse ting.

Lepsøy mener kortere gyldighet for sertifiseringene kan være en mulig vei å gå.

- Det er veldig sunt å få noen utenfra til å kikke og holde oss litt i ørene. Det hadde ikke gjort noe om vi fikk anledning til å ta en liten ekstra runde, sier Lepsøy og utdyper at selskapet selv har en årlig revisjon fra norsk akkreditering, selv om deres akkreditering gjelder i fem år om gangen.

Sår tvil om nullvisjon

Havbruksnæringen har en nullvisjon når det gjelder rømming av fisk. Likevel rømmer det hvert år mange tusen fisk fra norske oppdrettsanlegg. Lepsøy legger ikke skjul på at nullvisjonen er et ambisiøst mål.

- Så lenge det finnes menneskelige faktorer, vil nullvisjonen være en veldig vanskelig mål. Vi gjør det beste vi kan. Nytek-forskriften er klinkende klar på at ingen anlegg skal være sertifisert hvis ikke de tåler den verste 50 års stormen.

- Når vi har gjort en vurdering, har vi vurdert det mot dette. Da skal det holde. Det kan være smertelig tungt for dem som eier anlegg å innse at man må gjøre ekstra sikringer underveis, men det lønner seg i lengden.

Berømmer oppdretterne

Rømming av fisk er et ømt tema for mange og plasserer oppdretterne under et svært kritisk søkelys. Lepsøy er imidlertid klar på at oppdretterne er flinke til å følge Nytek-forskriften.

- Når den først kom i 2004 var ikke interessen så stor, men nå er de veldig opptatt av det. De er også villig til å gjøre det som er nødvendig, og det viser seg at de gjør det.

- Da er det synd om det skorter på kunnskap eller annet når noe går galt. For Nytek-forskriften er god nok, forsikrer Lepsøy.