
Oddekalv spiller på følelser
Kommentar: Når fakta ikke leder frem til den konklusjonen man ønsker, er det alltid verdt å prøve å spille på følelser for å få oppmerksomhet og forhåpentlig vis noen kroner i kassa. Dette har Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund helt klart gjort i sin nye faktarapport om oppdrettslaksen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Etter å ha lest gjennom rapporten til Kurt Oddekalv, som skal være en faktarapport om miljøkonsekvensene ved oppdrett av nordatlantisk laks i Norge, er det lite nytt å melde. Den såkalte dokumentasjonen hans er basert på påstander som stort sett er tilbakevist. Derfor lar jeg selve rapporten være, men konsentrerer meg om innledningen til rapporten. Dette kan få en hver som støtter seg til vitenskapen til å trekke på smilebåndet. Det er interessant å få et innblikk hvordan laksen har det i Oddekalv sin verden. Her er det mye smerte og følelser. Hadde dette vært en skolestil skrevet av en 15 åring hadde jeg egentlig vært litt imponert, men det er langt mer foruroligende at dette er innledningen til en faktarapport. Innledningsvis gis laksen mange menneskelige egenskaper og det er et kvalmende og naivt føleri som gjennomsyrer innledningen som han har kalt for ”Nekrolog over en ikke så glad laks”.
Innledningsvis blir det skrevet: ”Forfedrene mine svømte fritt. Alle laksene gjorde det den gangen. Livet var godt, det var rent vann et rent hav og rene elver og fjorder. Selvsagt bød livet på utfordringer, sykdommer og farer, men det er slik livet skal være. Noen forfedre ble spist av bjørner, mens andre bet på menneskers kroker eller forvillet seg inn i garn, men vi spiser jo også andre fisk, så vi kan ikke være fordømmende overfor bjørn eller mennesker. Det er slik naturen er. Eller: Det var slik naturen var. Bjørnene har ingen skyld, dem har det snarere blitt færre av. Det er menneskene som har endret naturen, og det er derfor jeg svømmer rundt og rundt innenfor nettingen og er konstant svimmel”
Jeg lurer på om Oddekalv har blitt inspirert av Barne-TV. Der har biler, verktøy, bamser og dyr et sjeleliv med venner og en rekke menneskelige gjøremål som skal gjennomføres. Laksens angivelige følelsesliv gjør tydeligvis Janne Sollie i Direktorat for naturforvaltning rørt, men selv min datter på fire år vet at biler og dyr ikke kan snakke og tenke som mennesker i virkeligheten. Men jeg skjønner at når fakta ikke leder frem til den konklusjonen man ønsker, er det alltid verdt å prøve å spille på følelser for å få oppmerksomhet og forhåpentlig vis noen kroner i kassa.
Videre skriver Oddekalv: ”Det er slutt på det frie lakselivet. Her i denne merden er det to hundre tusen andre laks, og vi svømmer rundt sammen. Mange av vennene mine er syke, men det er ingen måte vi andre kan slippe unna smitten på. Rundt meg synker venner hen og dør i hopetall. Minst hver tiende laks i merden her ender opp med buken i været. Av og til samler menneskene sammen de døde, men ofte blir de liggende lenge sammen med oss det fortsatt er liv i. Menneskene gir oss masse mat. Det er ikke slik mat vi ville spist i det fri, for lakser spiser ikke korn, men vi har ikke noe annet å spise, så vi spiser korn selv om det gjør at vi føler oss veldig rare.”
I stor grad handler rapporten om Oddekalv sin kamp for å overleve, og i mindre grad om miljøvern. Jeg nevner bare at Oddekalv er på randen av konkurs, han må selge unna eiendom og hans stolthet Miljødronningen gikk nylig nesten tapt. Men selv om hans agenda er enkel å avsløre skal man ha Greenpeace sin kamp mot hvalfangst friskt i minne. Det er et grovt eksempel på hvordan vitenskaplig basert fakta kommer til kort i møte med føleri. Dersom hans påstander fører til det samme stemningsskifte kan det få fatale følger for næringen. Dårlige nyheter om oppdrett dominerer nyhetsbildet hvor dagsorden skapes av motstanderne. I tillegg sliter næringen med å få gjennomslag hos nyhetskanalene med tilsvar, fakta og de gode nyhetene.
Det som kan sees på som gledelig er at oppdrettsnæringen hver dag vinner en liten seier når matvarekjeder, restauranter og enkeltpersoner velger å kjøpe oppdrettslaks. Utfordringen er å opprettholde det gode renommeet, tilliten og merkevaren de har bygget opp. Motkreftene er der og ulmer i bakgrunnen, og etter gårsdagens spørretime på Stortinget viser det tydelig at opposisjonspolitikerne hiver seg inn i striden mellom villaks og oppdrettslaks. Det er en helt klar indikasjon på at informasjonssiden rundt oppdrettsnæringen har en stor utfordring fremover. En utfordring jeg håper de tar på strak arm. I tillegg er det svært viktig at næringen sammen har en klar og tydelig ide om hvordan de ønsker å fremstille seg selv.
*I etterkant av at kommentaren ble skrevet har det kommet Norsk Fiskeoppdrett/Kyst.no for øret at det ikke er Oddekalv som har skrevet innledningen selv. Den samme teksten/kommentaren skal ha stått i Bergensavisen (BA) for ett år siden og blitt skrevet av en pensjonert politimann med navn Jahn Helle under tittelen ”Et lite lakseeventyr”. I rapporten tar Oddekalv teksten som sitt eget verk, og dersom dette stemmer, er det nok en indikasjon på hvordan hans arbeidsmetoder fungerer. Det er mye klipp og lim, og dette er også gjennomgående for resten av rapporten.