– Oppdretterne må tørre mer med ikke-medikamentelle metoder

Denne uken kom tallene for legemiddelforbruket i oppdrettsnæringen. Tallene viser at den negative utviklingen med økt bruk av hydrogenperoksid og flubenzuroner fortsetter i samme spor.

Les også: Høyt og økende forbruk av legemidler mot lakselus Samtidig kan det se ut til at eventuelle nye legemidler mot lus lar vente på seg. Ifølge Legemiddelverket har man enda ikke mottatt noen søknad om markedsføringstillatelse på lusemiddelet lufenuron. Legemiddelverket opplyser om at en eventuell søknadsprosess vil ta minst 210 dager. Dermed vil det trolig gå nærmere ett år før man ser lufenuron på markedet. I mellomtiden legges det dermed stort press på effekten av de ikke-medikamentelle metodene som er i bruk.

Les også: Nytt lusemiddel kan drøye

Fiskehelseforsker ved Veterinærinstituttet, Randi Nygaard Grøntvedt er gruppeleder for Veterinærinstituttet sin forskergruppe lakselus. Der jobber hun også som prosjektleder med tett oppfølging av flere av de ikke-medikamentelle metodene. - Ulike tiltak har varierende effekt. På permaskjørt har vi sett at det har en signifikant effekt, men at det varierer fra lokalitet til lokalitet, sier Grøntvedt. Hun sier den største utfordringen er få optimalisert tiltakene til de lokale forholdene etter at man har begynt å ta det i bruk.

- Det ene tiltaket som kan virke på den ene lokaliteten trenger ikke nødvendigvis å virke den på den andre lokaliteten. I permaskjørt-prosjektet hentet vi inn data fra lokalitetene som hadde brukt permaskjørt i 2013 og 2014. Der så vi veldig stor forskjell. Det var helt fra 0 til 80 prosent reduksjon på lokaliteter som benyttet skjørt på alle merder. Det tyder på at det ligger store muligheter i teknologien, men at det også er muligheter for at ting ikke virker, sier hun.

Les også: - Utviklingen går feil vei

Mer arbeid

Prosjektlederen mener det er viktig å ha realisitiske forventninger til effekten fra ikke-medikamentelle metoder, og understreker at det ikke nødvendigvis holder med ett tiltak. - Spørsmålet er også hva som er god effekt av de ikke-medikamentelle metodene. Skal man sammenlikne med en optimal legemiddelbehandling? Er en god effekt 80-90 prosent reduksjon, eller er det 20-30 prosent? Et ikke-medikamentelt tiltak som har effekt på 20-30 prosent vil være et betydelig bidrag, men det må kombineres med andre tiltak, sier hun.

Grøntvedt sier det er mer arbeid knyttet til bruk av ikke-medikamentelle metoder sammenliknet med legemidler.

- Man må finne ut hva man kan bruke på den enkelte lokalitet med de eksisterende forholdene. Så må man samle sammen en rekke av de tiltakene som fungerer. Dette vil komme til å kreve mye utprøving og god informasjonsflyt om kunnskap og erfaringer som genereres.

- Må tørre mer

I øyeblikket er det permaskjørt og planktonduk som blir mest brukt av oppdretterne dersom man ser på nye teknologiske løsninger.   - Men det er fremdeles i en liten skala dersom man sammenlikner med hvor mange merder det står langs kysten. Relativt sett er de ikke-medikamentelle metodene veldig lite tatt i bruk, med unntak av rensefisk, sier Grøntvedt. «Alternative tiltak har ikke blitt utnyttet godt nok. Dermed fortsetter noen oppdrettere å behandle seg ut av lakselusproblemet med midler som blir stadig mindre effektive», kommenterte seksjonssjef i Mattilsynet, Friede Andersen til legemiddeltallene fra Folkehelseinstituttet som kom denne uken. Grøntvedt sier hun er enig med seksjonssjefens betraktninger.

Les også: - Alternative tiltak har ikke blitt utnyttet godt nok - Man har ikke veldig stor utbredelse av de ikke-medikamentelle metoder. Det er fremdeles i stor grad på et nivå der man gjerne prøver det på én merd først. Man bør tørre litt mer, samtidig som en rekke tiltak ikke har kommet så langt som man hadde håpet på, sier hun. Kan de ikke-medikamentelle metodene veie opp for resistensutviklingen? - Det tør jeg ikke svare på. Det tror jeg vi kommer til å få et svar på i løpet av året. Det er en stor interesse for metodene, hvilken kvalitet disse har og hvordan det påvirker fiskevelferden.

Hun håper at et eventuelt nytt legemiddel i fremtiden vil legge seg på toppen av de ikke-medikamentelle metodene og ikke bli den avgjørende faktorene for kontroll av lus.

- Legemiddel kan ikke være den endelige nye løsningen. Da er man tilbake igjen til et punkt der man får resistensutvikling mot dette stoffet også. Vi går et veldig spennende år i møte når det gjelder utbredelsen av alternative tiltak og hvordan resistensutviklingen vil påvirke produksjonen, konkluderer hun.