Oppdrettsanlegg er pålagt overvåking av utslipp

Pål Mugaas Jensen

Miljøvernforbundets film skal være tatt opp på 200 meters dyp under et oppdrettsanlegg som ligger i Osterfjorden. Ifølge leder i miljøorganisasjonen, Kurt Oddekalv viser dette at oppdrettsanleggene forurenser voldsomt og hevder de norske anleggene har utslipp som tilsvarer kloakk fra 8,5 millioner mennesker. Pia Kupka Hansen er forsker innenfor miljøvirkninger av havbruk på Havforskningsinstituttet og forklarer at det meste som kommer som organisk materiale fra et oppdrettsanlegg, vil være enten i form av fôrspill eller som avføring fra fisken. Dette vil falle ned på bunnen under og rundt anlegget eller føres bort med strømmen. Så vil dyr og mikroorganismer sørge for at det etter hvert omsettes i kretsløpet. Hansen påpeker at det i Norge er systemer for at det ikke skal hope seg opp med organisk materiale under anleggene. - Alle anlegg skal etter Norsk Standard 9410 ha systemer for at eksterne og frittstående firma kommer og overvåker bunnforholdene. Disse avpasser målehyppigheten sin etter hvor stor påvirkningen er. Om det ikke er synlig påvirkning eller påvirkningen er liten kommer de ikke igjen og kontrollerer før om to år. Er det noe påvirkning kommer de igjen året etter. Om påvirkningen er høy, men ikke uakseptabel, kommer de igjen etter 6 måneder, forklarer hun. Blir påvirkningen uakseptabel, må anlegget minske produksjonen, braklegge eller flytte. Hun sier at i prinsippet skal et anlegg drives slik at det kan være på lokaliteten i lang tid uten å overbelaste miljøet. Det som Oddekalvs tv-bilder viser er hun imidlertid ikke fornøyd med. - Det skal ikke se slik ut under et anlegg, sier hun, og hvis overvåkingen er gjort som den skal burde dette være avdekket med de pålagte miljøundersøkelsene, sier hun.

Det aktuelle anlegget har gjennomført miljøundersøkelser og vises på Fiskeridirektoratets kartløsning med status "god miljøkvalitet". Det har ikke lykkes oss å få kommentar fra selskapet som eier anlegget. Påvirker faunaen under anlegget Pia Kupka Hansen forklarer at om fôr og avføring akkumuleres det på bunnen, vil det kunne føre til store endringer og i verste fall til en bunn under anlegget uten dyr. Dette bekrefter også hennes forskerkollega ved samme institutt, Jan Helge Fosså, som vurderte opptaket for TV2 når de laget sitt innslag. - Bildene viste at det boblet og sydet, noe det ikke skal gjøre. Det er helt klart at under og i umiddelbar nærhet vil bunnfaunaen kunne bli betydelig endret fra en upåvirket tilstand. - Men det vil det jo også gjøre i bondens åker nå han pløyer, gjødsler og sår? - Jojo, selvsagt, sier han. - Vil denne påvirkningen være varig? - Nei, normalt sett vil dyrelivet vende tilbake til det normale om anlegget brakklegges. Upåvirket bunnfauna i områdene rundt anlegget vil normalt reetablere seg relativt raskt, sier han.