Oppdrettsfisk og human helse

Av Dr. Gordon Bell Fisk inneholder både proteiner og fett av høy kvalitet, og utgjør en viktig del av menneskets ernæring. Det er meget nyttig å spise fisk, og de artene som lagrer store mengder fett i kjøttet, som f.eks. sild, makrell, sardiner og laks, er spesielt viktige fordi de har høyt innhold av n-3 (omega 3) flerumettede fettsyrer. Disse er i hovedsak eikosapentaensyre (20:5n-3; EPA) og dokosaheksaensyre (22:6n-3; DHA). Disse flerumettede fettsyrene er så og si enestående for fisk og har ingen nærliggende, praktiske alternativer i ernæringen. Organisasjoner som British Nutrition Foundation og International Society for the Study of Fatty Acids and Lipids (ISSFAL), (www.issfal.org.uk) har anbefalt at voksne bør spise ca. to måltider med fet fisk hver uke. n-3 motvirker inflammatoriske tilstander Sammen med den helt nødvendige flerumettede fettsyren n-6, arakidonsyre (20:4n-6; ARA) er EPA og DHA vitale for normal oppbygging og funksjon av det doble laget av fosfolipider i cellemembranen. Arakidonsyre er forstadiet til en allestedsnærværende gruppe forbindelser, kjent under fellesbenevnelsen eikosanoider, som også omfatter prostaglandiner, tromboxaner og leukotriener. Disse meget bioaktive forbindelsene er livsviktige lokale hormoner eller budbringere i normal fysiologisk funksjon. Men det foreligger sterke indikasjoner på at overproduksjon av ARA-deriverte eikosanoider kan øke frekvensen av inflammatoriske og autoimmune tilstander i mennesker. Mange av helseproblemene i den industrielle verden, inkludert hjerte- og karsykdom, leddgikt og andre betennelsesforstyrrelser, og også enkelte kreftformer er forårsaket av overproduksjon av ARA-deriverte eikosanoider. EPA konkurrerer med ARA om fosfolipase A2 og cyklooksygenase, enzymer som begrenser produksjon av eikosanoid og dermed reduserer den potensielt patologiske effekten av ARA-deriverte eikosanoider. Fisk og fiskeoljer med mye DHA, og særlig EPA, er derfor viktige antiinflammatoriske virkemidler i behandlingen av tilstandene beskrevet ovenfor. Den viktigste flerumettede fettsyren i landdyr, inkludert mennesket, er linolsyre (18:2n-6). Linolsyre finnes i de fleste vegetabilske oljer og omformes med letthet til ARA. ISSFAL og andre anbefaler en diett med et forhold mellom 18:2n-6/18:3n-3 på ca. 4:1, pluss to porsjoner med oljeholdig fisk i uken. Realiteten for mange mennesker i den industrialiserte verden er et ernæringsmessig forhold for n-6/n-3 på ca. 10:1. En slik diett har en tendens til å fremme overproduksjon av eikosanoider, og kan være en årsak til den høye frekvensen av inflammatoriske tilstander beskrevet ovenfor. Spis fisk under svangerskapet DHA er den viktigste flerumettede fettsyren i nervevev i både fisk og pattedyr og utgjør over 10 prosent av hjernens tørrvekt. Hjerneutviklingen finner hovedsakelig sted i de tre siste månedene av svangerskapet. I denne fasen har fosteret stort behov for DHA som det får fra moren via livmoren. Høyt inntak av 18:2n-6 kan begrense dannelsen av DHA fra 18:3n-3 i moren. Derfor anbefales gravide kvinner å spise fet fisk eller fiskeolje. I tillegg finnes det flere og flere beviser for at n-3 flerumettede fettsyrer, særlig EPA, spiller en viktig rolle i behandlingen av en rekke nerveforstyrrelser, inkludert schizofreni, ADHD («Attention Deficit Hyperactivity Disorder) og dysleksi. Oppdrettfisk god omega 3-kilde I tidlige faser av næringen fikk oppdrettsfisk et ufortjent stempel som mindre omega 3-rik enn villfisk. Dette skriver seg i stor grad fra ikkepublisert materiale i USA som antydet at oppdrettsfisk, og særlig steinbit, hadde lavt innhold av n-3. Men høyt 18:2n-6 på grunn av utstrakt bruk av mais og soyaprodukter i forblandingen. Mot dette står en rekke undersøkelser både i Skottland og Norge som bekrefter at for eksempel oppdrettslaks er en rik kilde til både EPA og DHA. Oppdrettslaks gir ca. 5 g EPA og 10 g DHA per kg. Det er vesentlig mer enn de fleste typer villaks, som også gjerne har mindre fett i kjøttet. Resultatet er at oppdrettslaks nå har et fortjent godt rykte som en matvare av høy kvalitet i menneskelig ernæring. Det samme gjelder andre oppdrettsarter som for eksempel regnbueørret, Sea Bass og Sea Bream. Vegetabilske oljer i fiskeoppdrett Akvakulturproduksjonen har vokst med over 10 prosent per år siden 1984, og forventes å doble seg i det neste tiåret. For eksempel var produksjonen av atlantisk laks på verdensbasis ca. 480.000 tonn i 1996 med et forventet volum på over 1 million tonn i løpet av perioden 2002?2005. Akvakultur har tradisjonelt brukt fiskemel og -olje fra industrielt fiske for å omdanne forholdsvis billig protein og olje til produkter av høy verdi, en virksomhet som er både vitenskapelig og forretningsmessig fornuftig. Av den globale fiskeoljeproduksjonen på 1,4 millioner tonn i 1996 ble 576.000 tonn ? 41 prosent brukt til fiskefôr. Laks og ørret tok 334.000 tusen tonn alene. Prognoser for globalt forbruk av fiskeolje i akvakultur antyder en økning til ca. 85 prosent innen 2010. Samtidig har produksjonen av fiskeolje stagnert eller er faktisk minkende, og klimatiske fenomener som «El Niño» fører til sykliske nedganger i tilførselen av fiskeolje. Det synes klart at det må etableres alternativer til fiskeolje dersom industrien skal fortsette å vokse på en bærekraftig måte. De fiskeforekomstene som benyttes til produksjon av fiskeolje og mel, f.eks. sild, lodde, tobis, sardiner og ansjos blir allerede høstet opp til sin reproduktive tålegrense. Overbeskatning vil føre til en nedgang som får konsekvenser for hele økosystemet i havet, fordi disse artene er viktige matorganismer i næringskjeden. Det er også økende interesse for vegetabilske oljer med lavt dioksininnhold for å redusere dioksinnivået i oppdrettsfisk. Dioksininnholdet i enkelte fiskeoljer, særlig fra den nordlige halvkule, er for høyt til at den kan brukes i fôr uten å renses. Vegetabilsk olje og fiskens kvalitet Fettstoffer i fôret tilfører fisken flerumettede fettsyrer som er essensielle for normal vekst og utvikling av celler og vev. Samtidig er fettet den viktigste energikilden, fordi fisk har begrenset mulighet til å utnytte karbohydrater. Mange ferskvannsarter, inkludert laksefisk, kan omdanne 18:3n-3 til EPA og DHA, og kan med de samme enzymatiske sekvenser omdanne 18:2n-6 til ARA. Den raske vektøkningen i oppdrettslaks, ørret og andre arter kommer av energirikt fôr med et høyt innhold av fiskeoljer fra den nordlige halvkule. Disse oljene har høye konsentrasjoner av C20 og C22 monoenoide fettsyrer. Mulige erstatninger for fiskeolje i fiskefôr bør derfor unngå for stor deponering av 18:2n-6. Samtidig som de beholder høye nivåer av 20:5n-3 og 22:6n-3 i vevet og gir tilstrekkelig høye nivåer av mettede og enumettede fettsyrer for å vedlikeholde en rask vektøkning. Produsenter og forbrukere vil selvfølgelig motsette seg enhver forringelse av kvalitet. Derfor vil de protestere mot vegetabilske oljer i fôret dersom det går ut over fiskens vekst og helse og i fiskens anseelse som en sunn del av den menneskelige ernæring. Alternativene Rapsolje og linolje er allerede blitt brukt med gode resultater i oppdrett av settefisk av atlantisk laks. Laks i ferskvann har en naturlig diett med fettsyresammensetning som er mer lik den man finner i virvelløse ferskvannsdyr enn i fiskeoljer fra havet. Rapsolje og linolje kan også brukes i senere vekstfaser. Rapsolje har et høyt innhold av 18:1n-9 med mer moderate nivåer av 18:3n-3 og 18:2n-6, mens linfrøolje har mye 18:3n-3 og mer moderate nivåer av 18:2n-6. Andre vegetabilske oljer med høyt energiinnhold og lave nivåer av 18:2n-6 og 18:3n-3 er bl.a. palmeolje og olivenolje. Disse kan benyttes som erstatninger for fiskeoljer, forutsatt at behovet for n-3 tilfredsstilles med fiskemel. Unntatt som en mindre komponent anbefaler vi ikke oljer fra soya, mais eller solsikkefrø på grunn av deres høye innhold av 18:2n-6. Denne fettsyren blir lett deponert og beholdes i fiskekjøtt, selv om man går over til å fôre med rent marint fôr. Det er nå utviklet og lansert en solsikkeolje med høyt innhold av oleinsyre og meget lave nivåer av 18:2n-6. Dette viser en mulighet for at vegetabilske oljer som bare inneholder energiskapende enumettede fettsyrer og fullstendig mangler 18:2n-6, kan bli tilgjengelig i fremtiden. RAFOA Ernæringsgruppen ved Institute of Aquaculture, University of Sterling, samordner nå en større undersøkelse for å finne flere alternativer til fiskeolje i akvakultur - Researching Alternatives to Fish Oil in Aquaculture (RAFOA). Undersøkelsen finansieres innenfor EUs ramme V; Quality of Life-programmet. RAFOA utføres av internasjonalt anerkjente institusjoner i Norge, Frankrike, Spania, på Kanariøyene og ved Stirling. I tillegg til å undersøke alternativer til fiskeoljer i laksefôr, vil man også gjøre studier på regnbueørret, Sea Bass og Sea Bream. Nutreco er fullverdig partner i RAFOA gjennom Nutreco Aquaculture Research Centre (ARC) i Stavanger. Med sin omfattende kunnskap om fôrblanding til alle de viktigste fiskeartene i europeisk akvakultur vil de kunne gi støtte til dette meget sterke forskningskonsortiet. Resultatene fra RAFOA vil bli løpende publisert i den vitenskapelige litteraturen og i rapporter fra konferanser. En offentlig tilgjengelig sluttrapport om alternativer til fiskeoljer i fôr til akvakultur vil bli laget i samarbeid med industrien. Artikkelforfatteren, Dr. Gordon Bell, jobber til daglig ved Institute of Aquaculture, University of Stirling, Skottland.