– Oppdrettsproduksjonen må tilpasses lakselussituasjonen

– Tilfellene i Midt-Norge viser at situasjonen fort kan bli kritisk. Produksjonen må tilpasses virkemidlene og kapasiteten oppdretterne har for å bekjempe lakselus. Det sier direktør for avdeling fisk og sjømat i Mattilsynet, Elisabeth Wilmann.

Det gjennomsnittlige nivået av lakselus på landbasis er nå i underkant av 0,2. Grensen er 0,5 kjønnsmodne hunnlus per fisk. I begynnelsen av september var nivået av voksne hunnlus på landsbasis lavere enn det har vært på tilsvarende tidspunkt de siste fire årene. Variasjonene er imidlertid svært store. På Vestlandet (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Agder) har det knapt sett bedre ut på flere år. I Nord-Norge og i Sør-Trøndelag er situasjonen omtrent som de siste årene. To fylker skiller seg negativt ut, det er i Møre og Romsdal og spesielt Nord-Trøndelag. Her har det vært høye lusenivå.

Lave sjøtemperaturer og mye snøsmelting er blant hovedårsakene til de lave lakselusnivåene, særlig på Vestlandet. I tillegg har mange brukt leppefisk med god effekt. Utleveringer av legemidler mot lakselus ser ikke ut til å ha økt.

– Lave lakselustall til tross, legemidlene har ikke blitt mer effektive og oppdretterne er fremdeles avhengig av dem så lenge ikke-medikamentelle alternativer ikke kan erstatte dem, sier Wilmann.

Derfor oppfordrer Wilmann oppdretterne til å få en bedre balanse mellom produksjon og håndteringen av lakselus.

– I enkelte områder, som for eksempel i Nord-Trøndelag, er produksjonen for stor sett ut fra midlenes effekt, beredskapen og kapasiteten til å løse situasjoner når flere oppdrettere mister kontroll på lakselusnivået. Andre områder kan fort oppleve det samme, sier Wilmann.

Både på Nordmøre og i Nord-Trøndelag har Mattilsynet fattet mange utslaktingsvedtak og varslet at de også fremover vil bruke virkemiddelapparatet for å bedre situasjonen.

– Hvis lignende situasjoner oppstår andre steder, vil vi også der vurdere hvordan vi kan bruke våre virkemidler. Det viktigste er imidlertid at oppdretterne selv tar initiativ siden det er de som har ansvaret for å sikre at slike kritiske situasjoner ikke oppstår, sier Wilmann.

Fiskevelferden skal ivaretas

Kampen mot lakselus bidrar til dårligere fiskevelferd. Hvis det blir mye lakselus på oppdrettsfisken slik at den behandles mye, går det utover fiskevelferden. Dyrevelferdsloven gjelder også for oppdrettsfisk.

– Fiskevelferden skal derfor alltid vurderes før behandlinger settes i gang. Å få ned lakselusnivå på bekostning av fiskevelferden blir ikke akseptert. Det vil vi slå vi hardere ned på, sier Wilmann.

Resultatene fra Havforskningsinstituttets overvåkning av lakselus på vill laksefisk viser så langt at det er mye lakselus i noen områder.

Havforskningsinstituttet skriver videre at: «Sannsynligvis har det vært økt dødelighet på utvandrende laksesmolt i enkelte områder på grunn av påslag av lakselus. Disse områdene er Hardangerfjorden, Nordhordland, ytre del av Sognefjorden, Storfjorden, Romsdalsfjorden og Norfolda. I motsetning til laksesmolten oppholder sjøørreten seg i fjordene og langs kysten hele sommeren. Dermed er den ekstra utsatt dersom antall lus øker utover sommeren. Det er sannsynlig at det har vært økt dødelighet hos ørret på grunn av lakselus i disse områdene: Hardanger, Nordhordland, Storfjorden, Voldsfjorden, enkelte fjordarmer i Romsdalsfjorden, Norfolda, Sagfjorden og Altafjorden. I Namsen-systemet i Nord-Trøndelag er resultatet todelt. Her indikerer dataene at lakselus har medført lite dødelighet på både den utvandrende postsmolten og ørreten, mens den har medført høy dødelighet på postsmolt og ørret på sørsiden.»

Selv om lakselusnivået i oppdrettsanleggene for det meste har vært lave i sommer, viser dette at vill fisk som er i områder med mye oppdrett utsettes for delvis stort smittepress.