– Oppriktig bekymret for næringen i Norge
Næringen er i ferd med å skjære over greina de sitter på.En næring som ikke kan tilpasse sin drift til miljø, ressursgrunnlag og teknologi, samt følge lover og regler og i sum være en bidragsyter på disse faktorene, vil over tid ikke kunne overleve, skriver Kjetil Kristensen, Leder Østre Alta Arbeiderlag
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Teksten under er utdrag fra et innlegg i Altaposten, skrevet av Kjetil Kristensen.
Faktum er at teknologiutviklingen skjer i et mye raskere tempo enn noen gang før. Og slik vil det fortsette. Nå skjer det en rivende utvikling i forhold til oppdrett i lukkede mærer og teknologi i driftsform tilknyttet dette.
De store norske oppdrettsselskapene sitter på gjerdet og omtrent latterliggjør dette. Hvorfor? Svaret er enkelt. I dag har norsk oppdrett store konkurransefordeler i forhold til strømforhold og temperatur i havet langs norskekysten. Får vi lukkede anlegg vil denne fordelen forsvinne og vi får aktører i Kina, Canada og andre land som er nærmere de store markedene. Da vil den tradisjonelle oppdretten som vi kjenner gjennom den gamle driftsformen med åpne anlegg med rømminger og lus bli konkurrert ut. Oppdrettsbransjen, og da i særdeleshet de store aktørene, virker ikke å ha tro på en slik utvikling.
Jeg ønsker en sterk og god oppdrettsnæring i Norge. Men da må aktørene slutte med dagens passivitet, få nisselua opp fra øyan, og sette agendaen for hvordan framtidens oppdrett skal være. Inntil dette skjer, er jeg oppriktig bekymret for næringen i Norge og også de arbeidsplassene som vi har her i Alta. For arbeidsplassene vil forsvinne hvis dagens gammeldagse måte å drive oppdrett på fortsetter.
Det jobber mange dyktige folk i bransjen. Som røktere, på brønnbåtene, slakteriene mm. Men så lenge ledelsen ikke er sitt ansvar bevisst, er det disse folkene som kjenner det på kroppen når bransjen blir omtalt i negative vendinger, og som må face et stadig dårligere omdømme.
Ofte blir det sagt at det er menneskelig svikt når rømming skjer. Det viser jo at uansett hvor gode folk som jobber ute ved mærene, og uansett hvor gode internkontroll- og kvalitetskontrollsystemer man har så klarer man ikke å leve opp til bransjens egen visjon om null rømming. Derfor må vi få næringen over i lukkede anlegg.