Oter i fokus

Av Nina Kristin Nilsen Oterbesøk i anleggene medfører direkte tap i form av oppspist eller skadet fisk. Det største problemet er derimot de indirekte tap som følge av at fisk stresses og får redusert vekst, samt at utstyr skades. Ødelagte notposer skaper driftsmessige problemer og kan føre til rømning. Rømning av laks utgjør stort økonomisk tap for oppdretterne, og har også svært negative konsekvenser for villaksstammer. Oterens levesett For å finne gode tiltak mot oter må en kjenne til oterens levesett. Et typisk oterområde er middels bratt, har ferskvannstilgang samt steiner og blokker som gir skjul og muligheter for å lage hi. Slike områder finnes nesten overalt langs Norskekysten. De fleste ungene blir født om sommeren og tidlig høst, og det er vanlig med 1?3 unger. Dødeligheten er ganske høy; knappe 20% av oterhunnene i et årskull når reproduktiv alder. Ungene holder sammen med moren det første leveåret og lærer blant annet å jakte. Voksne hanndyr opptrer oftest alene. Oteren er stedbunden og har relativt faste vaner. Den bruker de samme stiene og rulleplassene så lenge disse blir godt synlige i terrenget. Den er lite territorial og ved god næringstilgang kan flere otrer oppholde seg i samme område uten å komme i konflikt med hverandre. Fisk utgjør hoveddelen av oterens næringsvalg. Under jakt foretar den kortvarige dykk, ofte under et halvt minutt, og den dykker sjelden dypere enn 10 meter. Oter fanger vanligvis småfisk; 10?20 cm, men kan også ta større fisk. Undersøkelser viser at oter foretrekker torske- og flatfisk fremfor laksefisk der den har like lett tilgang på begge deler. På vinteren trekker slik fisk ut på dypere vann og oteren må finne alternativ næring. Det synes som om den fort lærer hvilke matmuligheter en laksenot representerer. Hvilke tiltak brukes mot oter? Oppdrettere har forsøkt mange ulike metoder mot oter, fra skremselslyder til fysiske hindre. Det er vanskelig å finne tiltak med langvarig god effekt. Oteren har vist seg å være både lærenem og oppfinnsom, den lærer seg fort å forsere fysiske hindringer og venner seg raskt til nye lyder. Dagens situasjon med en stedvis sterk oterbestand, strenge vernebestemmelser og manglende gode tiltak mot oter skaper stor frustrasjon blant mange oppdrettere og ulovlig felling forekommer. Ulike skremselstiltak Oteren er sky og reagerer på plutselige lyder. Den opererte tidligere mest om natten, men ses nå like ofte på dagtid og lar seg følgelig ikke skremme av sterk belysning. Derimot lar den seg lett skremme vekk av ukjente, høye lyder. Radio med høyt volum har vært forsøkt, men effekten avtok etter relativt kort tid. Skremmeskudd med gevær er svært effektfullt men også veldig ressurs- og tidkrevende. Det knyttes forventninger til Lofitechs nye kombinerte oter- og selskremmer, klar for salg høsten 2001. Denne monteres ute i selve merdene og sender med ujevne intervaller ut lydfrekvenser som ikke plager fisk, men som skremmer oter, sel og delvis fugler vekk. En tidligere utgave av selskremmeren ga ut lydbølger med jevne mellomrom. Oppdretterne har delte erfaringer med denne, mange opplevde at oteren fort lærte seg å utnytte de stille intervallene. Fysiske hindringer Elektrisk gjerde dannes av at en strømførende kabel tres gjennom hoppegjerdet eller plastringer på merdene. Dette er et mye brukt tiltak som mange oppdrettere har gode erfaringer med. Dårlig vær kan gi overledning og det er også registrert problemer med kobberstoff-impregnerte merder. Dette, eventuelt også feil montering av utstyret, kan være årsaken til at noen få oppdrettere mener elektriske gjerder ikke fungerer. Det skal heller ikke utelukkes at oteren lærer seg å forsere slike gjerder. Doble nøter, tykkere tråd eller tak over merdene har vært forsøkt, men viser seg mest å forsinke og ikke hindre oteren i å komme inn i merdene. Det er videre forsøkt å bytte til større merder med lavere fisketetthet, samt å flytte merdene, men ingen av delene har gitt gode resultater mot oter. Gi oteren lettere adgang Ved å lette oterens adkomst til merdene antar man fisken stresses mindre. Dette er forsøkt av noen få oppdrettere, men har ikke gitt ønsket virkning. Ved å mate oteren med annen fisk kan man avlede oppmerksomhet vekk fra merdene. Noen opplever at dette fungerer godt over kort tid, mens andre opplever det som nytteløst. Levende fangst for utsetting i andre områder Det har vært gjort forsøk med utsetting av norsk oter i Sverige. Dødeligheten under transport og etter utsetting var stor, og prosjektet ble derfor innstilt. Det er påvist genetiske forskjeller mellom nordnorske og sørsvenske oterbestander. En kjenner hittil ikke til hvorvidt den sørnorske bestanden også avviker fra den nordnorske. Fra et naturfaglig synspunkt er det uheldig å blande gener og det er derfor foreløpig ingen planer om utsetting av oter fra den nordnorske bestanden til Sør-Norge. Felling etter søknad til Fylkesmannen Ordinær jakt er ikke tillatt, men en kan få innvilget fellingstillatelse på enkeltdyr etter søknad til Fylkesmannen. Det kreves da at man dokumenterer skadene, iverksetter øvrige tiltak mot oter, samt rapporterer resultatet av fellingen. Selv om mange oppdrettere fører jevnlige registreringer over oterskader, mente de det var vanskelig å dokumentere skadene ovenfor myndighetene. 60% av oppdretterne har erfaring med felling. De fleste opplevde at det var vanskelig å felle oter fordi den er sky. Mange opplevde at det ikke var tilstrekkelig å fjerne enkeltdyr, det kom straks nye otrer til. Grunner til ulike erfaringer med de samme tiltakene Som figuren viser har oppdretterne svært ulike erfaringer med de samme tiltakene. Ulike faktorer kan spille inn: - Er anlegget lokalisert i et område med gode naturgitte forhold for oter? - Har området høyere / lavere tetthet av oter enn områder ellers? - Ligger anlegget værhardt eller skjermet til ? - Har årstiden noe å si for effekten av tiltakene? - Benyttes ulike patenter for tiltakene, f.eks. ulike typer fysiske hindringer? - Monteres tiltakene på riktig måte? - Følges tiltakene tilstrekkelig opp med hensyn på tilsyn og vedlikehold? Figuren viser også at ingen tiltak skiller seg ut med langsiktig god effekt. Skremselskudd, elektrisk gjerde og felling av enkeltindivider var de mest vellykkede metodene, men mange erfarte at effekten avtok etter en kort periode. Er jakt løsningen? Oppdretterne har et unisont ønske om reduksjon av lokale bestander og etterspør også økt medvirkning fra miljøvernmyndighetenes side. Tross strenge vernebestemmelser åpner Bern-konvensjonen for begrenset jakt i visse områder. Etter initiativ fra Fylkesmannen i Nordland våren 2001 vil Direktoratet for Naturforvaltning igangsette et prøveprosjekt med lisensjakt av oter. Dette innspillet viser at lokale myndigheter har forståelse for oppdretternes problemer, og vil forhåpentligvis bidra til å redusere det store omfanget av ulovlig felling. Omfanget er ikke dokumentert, men Fylkesmannen i Sør-Trøndelag antar at det felles 20 otrer ulovlig for hver lovlig felt oter. Ulovlig felling er uheldig av flere grunner. Det hindrer sikker bestandskartlegging, noe som er nødvendig for å kunne vurdere en eventuell reduksjon av lokale oterstammer. Videre svekker det artsvernet og motarbeider samarbeid mellom næringen og miljøvernmyndighetene. Til slutt gir det næringen et useriøst preg. EU er hovedområdet for eksport av norsk laks og har kjøpesterke forbrukergrupper, som i økende grad er opptatt av matvaresikkerhet og etisk dyrehold. Man kan bare spekulere i hvordan det internasjonale markedet vil reagere dersom utenlandske media slår opp at utrydningstruede otrer skytes ulovlig for å fø frem norsk laks. Liten forståelse Oppdrettere flest mener myndighetene viser liten forståelse for problemene de har med oter og etterlyser større engasjement fra myndighetenes side. Norsk viltforvaltning erstatter ikke økonomiske tap næringen har som følge av skader påført av oter. Dette begrunnes med at oppdrett som ny næring må tilpasse seg eksisterende dyreliv. De nye planene fra forvaltningens side om et prøveprosjekt med lisensjakt på oter vil forhåpentligvis bedre dialogen mellom partene. Tross problemene næringen har med oter er de generelt positive til arten. Halvparten sier de aksepterer merarbeid for å sikre enn positiv bestandsutvikling, og 80% mener oter og oppdrett kan eksistere side om side dersom man finner effektive tiltak.