– Politiet har gode spor

Øyvind Sjøthun Røen

Fredag forrige uke kunne Reinpolitiet fortelle at de vurderer å henlegge rømmingssaken fra Kåfjorden i Alta der trolig flere tusen oppdrettslaks klarte å rømme.

– Det er jo et spørsmål om vi skal etterforske oss i hjel når vi ikke finner ut hvem som er skyld i å ha mistet laksen, fortalte Inger Anita Øvregård i Reinpolitiet til Altaposten.

Politiet fikk DNA-prøver fra Havforskningsinstituttet i sommer, men har ikke kommet noen vei med disse sporene. Politiet står på bar bakke og har nå bedt alle som kan vite noe om saken om å melde seg til politikontoret.

Les også: Altarømmingen kan bli henlagt

Stor genetisk likhet

Fiskeridirektoratet mener politiet har gode spor å gå etter med DNA-prøvene som de fikk i sommer og har derfor vanskeligheter med å se hvorfor saken vurderes henlagt.

- Fiskeridirektoratet vil vurdere en eventuell henleggelse når den foreligger, men vi er litt undrende til begrunnelsen slik den fremkommer på Kyst.no. Her sier politiet at de står uten spor når det gjelder hvem som eier laksen som rømte i Alta i april, kommenterer seksjonssjef i Fiskeridirektoratet, Henrik Hareide.

- Fiskeridirektoratet konstaterte raskt at det dreide seg om slakteklar fisk, og at fisken ble funnet samlet, tett ved slakteriet på Simanes i Kåfjord. Vi pekte derfor allerede 25. april på slakteriet eller transport til slakteriet som den sannsynlige kilden til den rømte fisken. Dagen etter konstaterte også Grieg Seafood Finnmark at det var nærliggende å tro at fisken kom fra dem. Fiskeridirektoratet samlet inn biologisk prøvemateriale for DNA-analyse fra den rømte fisken. Prøver ble også samlet inn fra lokaliteter en slaktet fisk fra på slakteriet på Simanes i det aktuelle tidsrommet. Disse er analysert ved Havforskningsinstituttet og viser stor genetisk likhet mellom den rømte fisken og fisken som ble slaktet ut. Vi mener derfor at politiet har gode spor i forhold til hvem som eier fisken.

- Det kan likevel være vanskelig å finne årsaken til at fisken er på avveie. Det trenger ikke ligge et lovbrudd bak rømmingshendelsen, men dette skal politiets etterforskning avklare.

Forstår frustrasjonen

Det er nå nærmere fem måneder siden den rømte fisken ble hentet opp fra Kåfjorden i Alta. I alt ble nærmere 1600 laks fisket opp ved hjelp av garn eller snøre. Hareide forstår at folk blir frustrert over at saken drar ut, men mener de har gjort det som stod i deres makt for å løse saken.

- Vi forstår at enkelte blir frustrerte over at slike saker ikke blir oppklarte, men mener at det blir satt inn store ressurser fra myndighetene sin side for å finne kilde og årsak når slike hendelser oppstår. Det gjelder også i denne saken. I tillegg gjorde oppdrettsnæringen i området mye for å sikre en høyest mulig gjenfangst av den rømte fisken.

- Merking ville ikke gjort noen forskjell

I lyset av rømmingssaken i Alta har flere miljøforkjempere og villaksentusiaster tatt til orde for å få innført merking av oppdrettslaksen slik at fisken kan bedre spores til anlegget den stammer fra hvis den rømmer. Hareide forsikrer om at DNA-prøve metoden fungerer godt og mener at det ikke ville ha hjulpet noe i denne saken dersom fisken var merket fra før.

- Sporing ved hjelp av DNA-analyse fungerer godt, men har samtidig sine begrensninger. Det er viktig å være oppmerksom på at sporingen er et hjelpmiddel i etterforskningen, og ikke i seg selv sier noe om årsaken til rømming og om det foreligger et brudd på akvakulturregelverket. Når vi, som her, har slakteklar fisk som har rømt, så kan den i teorien stamme fra en hendelse på lokaliteten, brønnbåttransporten, eller slakteriet.

- Det kan være både tekniske og operasjonelle årsaken til rømmingshendelsen. I denne saken ville ikke merking av fisken gjort noen forskjell. Vi ville fremdeles ikke visst om fisken rømte på grunn av en hendelse enten på lokaliteten, under brønnbåttransporten, eller slakteriet, sier Hareide avslutningsvis.

Les også: Anmelder NRS for rømming i Kåfjorden

Les også: Fortsatt ingen svar fra rømmingen i Alta