- Reglene for våravlusingen er for rigide
Mattilsynet åpnet tidligere denne måneden for bruk av ikke-medikamentelle metoder i vårbehandlingsperioden. FHL er positive til forslaget, men mener fremdeles at våravlusingsregimet er for rigid.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I begynnelsen av mars la Mattilsynet ut et skriv på sine hjemmesider hvor de informerte om at oppdrettere som kan vise til stabilt lave nivåer ved bruk av ikke-medikamentelle metoder kan regne dette som å være i samsvar med luseforskriftens bestemmelse om våravlusing.
– Men vi stiller strenge krav til dokumentasjon, lave lakselusnivåer og ikke minst beredskap ved eventuell manglende effekt for å tillate dette, uttalte Paul Negård, seniorrådgiver i Mattilsynet.
Målet med dette var å bidra til at oppdrettere i større grad bruker ikke-medikamentelle metoder mot lakselus.
Dobbel dose
Direktør miljø og helse i FHL, Henrik Stenwig sier de har hatt en god og kontinuerlig diskusjon med Mattilsynet om hvordan våravlusingen best bør organiseres. Han er positiv til at Mattilsynet kommer dem litt i møte, men tror fortsatt det finnes rom for forbedring.
- Det er en oppmykning av rigide bestemmelser, som vi vet har en negativ effekt på totaliteten. Våravlusingen slik den er fastsatt i forskrift er ganske rigid. Nå som vi er nødt til å redusere bruken av medikamenter, er vi også nødt til å åpne for ikke-medikamentelle metoder. De har en helt annen type effekt, og da må man jobbe langsiktig.
- Forslaget til Mattilsynet baserer seg på hva man har fått til med ikke-medikamentelle metoder. I tillegg er de fleksible til 0,1-kravet. Dersom man bruker og rensefisk og kan vise til gode resultater med dette, skal man ikke forholde seg til 0,1-kravet like strengt.
I et intervju med FHLs lusekoordinator, Ketil Rykhus i desember påpekte han at våravlusningen enkelte steder kan være resistensdrivende slik den er bygget opp i dag. Stenwig sier dette er noe de har påpekt overfor Mattilsynet.
Les også: Kritisk blikk på våravlusningen i Nord-Norge
- Ja. Vi har påpekt i flere år at på grunn av bestemmelsens rigide oppbygging og det absolutte kravet om behandling ved telling av tall 0,1, må selskapene forberede seg at det kommer en behandling da. Man vet ikke om man klarer å komme ned under dette nivået. Hvis man da har behandlet like i forkant, blir man nødt til å ta en dobbel behandling. Det virker resistensdrivende og man får store kostnader og utfordringer ved begge behandlingene.
Resistensdrivende situasjon
I høst kunne oppdrettere i Finnmark rapportere om at man så en stadig svakere effekt av legemidlene mot lus. Ketil Rykhus i FHL poengterte så at den koordinerte våravlusingen kan ha virket mot sin hensikt og skapt en økende resistenssituasjon i fylkene i nord.
Les også: Bekymret for resistensutviklingen i Finnmark
- Nå har vi hatt to våravlusinger uten at det har vært nødvendig. Med dette mener jeg ikke at vi skulle ha holdt lave nivåer på våren, men det er tidspunktet og omfanget som med stor sannsynlighet har vært feil, uttalte han overfor Kyst.no.
Stenwig støtter Rykhus på at tidspunktene for våravlusingen ikke er godt nok begrunnet.
- Tanken er at vi må få et mer helhetlig tilnærming til populasjonsdynamikken til lakselus, uten at vi må binde oss opp til et antatt utvandringstidspunkt for smolten.
- Bestemmelsen er ikke godt begrunnet ut fra målsetningen om å både holde vedvarende lusenivåer og motvirke en resistensutvikling. Når man er avhengig av medikamenter i utgangspunkter, vil pålegg om behandlinger virke resistensfremmende i seg selv.
Er dagens regler for våravlusingen fremdeles for rigide?
- Ja. Nå får vi se hvordan dette fungerer i år, og hvor viktig denne oppmykingen er. Ser utviklingen bra ut, må man fokusere på å gjøre nye grep for å gjøre ting enda bedre neste år. Vi trenger blant annet en samordning i lusekontrollen i soneområdet, sier Stenwig.
Les også: -Usannsynlig at våravlusingen er driveren
Han understreker imidlertid at han er positiv til Mattilsynet vilje til å samarbeide og sier de vil ta en ny vurdering av situasjonen neste år.
- Mattilsynet har kommet oss i møte med ting vi har påpekt tidligere. Så får vi se om dette er tilstrekkelig eller om man bør gå videre neste år, avslutter han.