Ærfugl setter stopper for blåskjellsatsing
Blåskjell kan bli et utmerket hjelpemiddel i kampen mot lakselusen, men de første forsøkene som Fjord Forsk Sogn har gjort, viser at ærfuglen kan bli et stort problem.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Allerede i 2013 synliggjorde Peter Hovgaard i Fjord Forsk Sogn at ett blåskjell kan spise mange tusen luselarver. I noen innledende forsøk viste han at to blåskjell kan spise inntil 530 luselarver i timen. Dette vekket interessen til Lerøy. - Sammen med Lerøy Vest satte vi i gang med å bruke metoden. Til å begynne med satt vi ut blåskjellyngel i strømper på to anlegg. Det fungerte greit i starten, men det viste seg at det største problemet er ærfuglen, som spiste blåskjellene. Dermed stoppet det opp der.
På land fremstår ærfuglen som en treig og klossete fugl, men de er svært dyktige svømmere og dykkere.
- Ærfuglene dykker helt ned til 30 meters dyp, så den er dyktig å spise blåskjell. I tillegg river den av masse, som gjør at det faller til bunns, forteller Hovgaard.
Storspisere
En fullvoksen ærfugl har et daglig kaloriinntak på ca 550 kcal. Fuglen er også svært glad i blåskjell og derfor utgjør den et stort problem for eventuelle oppdrettere som vil ta i bruk blåskjell til lusebekjempelse eller til rent oppdrett. - Ærfuglene er veldig utbredt langs kysten. Den har økt i mengde, og er spesielt merkbar i ytre strøk. Innerst i fjorden her i Sogndal er det nesten ikke ærfugl, men til gjengjeld er det heller ikke oppdrett her, så det hjelper lite, flirer Hovgaard.
Selv om ærfuglen utgjør et problem for blåskjellsatsingen, er den i grunn godt likt av oppdretterne generelt.
- Ærfuglen gjør nytte for seg ved at den beiter blåskjell som gror seg fast på merdene. Jeg tror mange oppdrettere er positive til at ærfuglene gjør dette, sier Hovgaard. Testene som Fjord Forsk gjorde med Lerøy Vest ble for korte til at de fikk noen resultater.
| Les flere saker fra Kyst.no sin gjennomgang av de ikke-medikamentelle metodene: |
- Nei, vi fikk ikke noen resultater. Det ble for kortvarig. Ærfuglene var ganske kjapt frempå, sier han, men understreker at han har stor tro på metoden. - Jeg har absolutt tro på det. Jeg har også fått støtte fra en oppdretter i Nord-Norge. Han hadde gjort en erfaring med at de fikk mindre lus når de lot det vokse blåskjell på den.
Krever kunnskap
Hovgaard poengterer likevel at det er ikke så enkelt å drive med blåskjell som noen tror. - Jo mindre de vet, jo enklere tror de at det er. Det krever en del kompetanse å jobbe med blåskjell. Blant annet har jeg sett at blåskjellene må være minimum 3 cm store før de klarer å filtrere ut luselarver. - Hvis man bruker lokal yngel, vil det gå en viss periode før dem oppnår den størrelsen, hvor dem virkelig er effektiv mot lus. Er de usortert etter størrelse, eller blir det for store mengder, vokser de seint, og da kan det ta lang tid før de blir den riktige størrelsen. Han råder eventuelle oppdrettere som er nysgjerrige på oppdrett av blåskjell til å begynne med å finne en god kilde for yngel. - Det gjelder å finne gode yngelplasser. Indre fjordstrøk viser seg å være de beste yngellokalitetene. Ute med kysten, hvor man har oppdrett i større utstrekning, har man mindre blåskjell. Hovgaard tror blåskjellene kan ha andre formål enn bare som lusebekjemper og til menneskelig konsum.
- Jeg har tro på at blåskjellene skal kunne høstes og brukes til fôr til oppdrett. Det har jeg jobbet mye med. Blåskjell er et utmerket fôr, sier Hovgaard og utdyper at han selv har gjort forsøk med blåskjell som fôr til torsk.
