– Rømmingsbildet er svært uklart

Øyvind Sjøthun Røen

I en pressemelding tidligere denne uken poengterte Fiskeridirektoratet at de urapporterte rømmingstilfellene i 2013 gir et svært uklart bilde av rømmingssituasjonen.

Ifølge Fiskeridirektoratets statistikk rømte i underkant av 200 000 laks i 2013. Men Fiskeridirektoratet understreker også at urapporterte rømmingshendelser og drypprømming rundt smoltstadiet gjør at dette tallet ikke angir det totalt omfanget.

Les også: - Urapporterte rømminger gir uklart rømmingsbilde

Norske Lakseelver er en av organisasjonene som uttrykt størst misnøye og bekymring for rømming i smoltstadiet. De støtter helt og fullt Fiskeridirektoratets konklusjon i pressemeldingen.

- Vi kan i hvert fall skrive under på at vi oppfatter rømmingsbildet som svært uklart, sier fagsjef i organisasjonen, Erik Sterud.

Han mener man har godt grunnlag for å si at statistikken ikke får med hele rømmingsbildet, og viser blant annet til rømmingen i Kåfjorden i Alta i april 2013.

- Etter dette ”ikke-eksisterende” rømmingstilfellet ble det fanget om lag 1600 laks. Så kan man med utgangspunkt i gjenfangsten ved andre rømmingshendelser i 2013 bare spekulere på det totale antallet rømlinger i Kåfjord. Det er langt fra urimelig å anta at 50.000 fisk har rømt. Kanskje mer, sier Sterud.

Les også: Stort antall laks på rømmen i Alta

- Viktig signal fra Havforskningsinstituttet

I forbindelse med presentasjonen av risikovurderingen av norsk oppdrettsindustri for om lag en måned siden, sa Geir Lasse Taranger at kanskje så mye som 1-3 prosent av smolten rømte fra merdene etter sjøsetting. Sterud mener dette er et viktig signal å sende.

- I den skriftlige rapporten holdt man seg på den konservative siden og anslo et sannsynlig mørketall på 1,5 millioner rømte smolt. Tallet er selvfølgelig interessant, men vel så interessant er det at en forvaltningsstøtteinstitusjon for første gang har gått offentlig ut og estimert de mørketallene som alle vet eksisterer, men som ingen så lang har ”turt” å regne på. Dette er et viktig signal fra Havforskningsinstituttet, sier Sterud.

Han håper tallene fra Havforskningsinstituttet vil få oppdretterne til å innse alvoret og det mulige omfanget av rømming av smolt på et tidlig stadium.

- Vi hadde jo håpet at de sannsynlige mørketallene for smoltrømminger hadde fått næringen til å skjønne at det er et umiddelbart behov for merking av all oppdrettslaks. Det hjelper lite at man om to år kanskje har en velfungerende sporingsmetode for rømlinger, dersom man da ikke har mulighet til å identifisere de rømlingene man ønsker å spore, sier Sterud.

I en kronikk på Intrafish i fjor fikk Erik Sterud det glatte lag av FHLs, Tarald Sivertsen etter at Sterud noen dager før hadde uttrykt bekymring både for uregistrert rømming og FHLs manglende oppfylling av løftet om å merke all oppdrettslaks.

”det burde likevel være et minimumskrav til saklighet at Sterud holder seg til temaet og ikke bruker en enkelt rømmingshendelse til å trekke inn statistikk om dødelighet og svinntall, og i samme slengen går langt i å så tvil om både troverdigheten til norsk offisiell rømmingsstatistikk og FHLs vilje til å finne fram til merkings- og sporingsløsninger”, skrev Sivertsen i innlegget.¨

Sterud mener at rapporten fra Havforskningsinstituttet viser at de har hatt sitt på det rene hele tiden.

- Nå, noen måneder senere, har vi i hvert fall fått god støtte for vår skepsis til om den offisielle rømmingsstatistikken gir full oversikt over rømmingsproblemet, sier han.

- Trekker tilbake løftet

I januar lanserte FHL sitt alternativ til sporing av oppdrettslaks. Metoden bygger på analyse av naturens og fiskens egne kjennemerker. Sterud var kjapt ute med å kritisere lanseringen. Han mener alternativet til FHL er et endelig bevis på at de trekker tilbake løftet om å merke all oppdrettslaks.

Les også: Sporer laksen med naturens egne merker

- Det ferske sporingsinitiativet, som vi oppfatter som en endelig tilbaketrekking av løftet om å merke all oppdrettslaks, bekrefter vel også langt på vei at viljen til å finne fram til merkings- og sporingsløsninger ikke var spesielt sterk likevel.

- Det er synd, fordi en umiddelbar operasjonalisering av merke- og sporingsløftet, med de velutprøvde og kommersielt tilgjengelige metodene som vi alle kjenner til (fettfinneklipping og snutemerking), ville bidratt til å gjøre rømmingsbildet langt mindre uklart, sier Sterud.

Les også: Provosert av ny sporingsordning