Rubin-konferansen: Biproduktvolumene vil øke

Av Pål Mugaas Jensen Dette sa Sigrun Bekkevold fra RUBIN, under den nordiske biproduktkonferansen som ble avholdt på Stjørdal. -Mens biproduktvolumet fra fiskeoppdrett nå ligger rundt 110.000 tonn (1999) kan volumet øke til 300.000 tonn innen ti år. det er realistisk å tro at det totale biproduktvolumet vil ligge på 800-900.000 tonn i år 2010, sa hun. I 1999 ble det utnyttet 107.000 tonn biprodukter fra oppdrettsindustrien. 2.000 tonn ble dumpet eller forsvant på annen måte. Av dagens totale produksjon av biprodukter fra fiskerinæringen på 640.000 tonn utnyttes 75 % eller 475.000 tonn. Dyrefôr Det meste av det som tas hånd om blir brukt til dyrefôr som fiskefôr, husdyrfôr og pelsdyrfor. 50.000 tonn går til mer høyverdige anvendelser som konsumprodukter, kosttilskudd, og «functional food». - At biproduktene i så stor grad går til lavt betalende markeder er en utfordring for biproduktindustrien i Norge, mener Bekkevold. Anvendelsesmulighetene for biprodukter er langt flere enn for de tradisjonelle hovedproduktene. Innen det såkalte «life science» området, der en finner nisjer som farmasi, helsekost, fucional food, kosmetikk, spesialfôr osv, er det beytydelige muligheter dersom en klarer ¨å etablere de rette alliansene nasjonalt og internasjonalt, sa hun. Ønsker nordisk samarbeid Fiskeriminister Otto Gregussen sa på konferansen at han ønsket seg et sterkere nordisk samarbeid. - For meg synes det helt klart at nordisk samarbeid på en rekke felter vil være av betydning for å fremme større totalutnyttelse av det marine råstoffet i fiskeriene i Norden. De nordiske land bør ha klare fellesinteresser i å diskutere og utveksle erfaringer med hensyn til hvordan rammebetingelsene for fiskeriene best kan legges til rette for å ta vare på og utnytte biproduktene. Gregussen mener Norge har svært mye å tjene på å samarbeide med de nordiske land for å utvikle sektoren videre. - Arbeidet med utnyttelse av biprodukter er kommet ulikt langt i de nordiske land, og en har valgt litt forskjellige strategier innefor denne sektoren. Island synes å ha kommet langt når det gjelder å utnytte ulike konsumprodukter, mens hoveddelen av biproduktene i Danmark går inn mot pelsdyrnæringen. Den norske fiskeripolitikken med hennsyn på biprodukter har lagt vekt på å ha et helhetsperspektiv på utviklingen, der vi må se på om vi må sette inn parallelle tiltak i fangst- industri og markedsleddet for å utnytte potensialet optimalt, sa Gregussen. RUBIN-fôret i fare Et nytt EU-direktiv EU-komisjonen har laget et forslag til om behandling og bruk av biprodukter som bl.a slakteavfall, vil umuliggjøre RUBIN-fôret slik det produseres i dag. EU-kommisjoen har laget et forslag til et direktiv til forvaltning av animalske biprodukter, som vil få til dels stor betydning for deler av norsk fiskerinæring. Ifølge seniorådgiver Kristin Elisabeth Thorud i Statens dyrehelsetilsyn vil det ikke bli tillatt å produsere det såkalte RUBIN-fôret når direktivet trer i kraft. Dette fordi det er basert på ubehandlet fiskeavskjær, og at det derved representere en potensiell smittefare. Det er i dag en rekke mindre oppdrettere som bruker dette fôret i sin lakseproduksjon. Fôret ble utviklet for å gi oppdrettere et alternativ måte å skaffe seg fôr på der bruk av lokale ressurser skulle gjøre dette rimeligere enn tradisjonelt tørrfôr. Selvdød fisk skal brennes Direktivet vil også forby bruk av selvdød fisk, eller slakteavfall fra for eksempel ILA-smittet fisk til annet enn brensel. Dette til tross for at det er tillatt å selge ILA-smittet fisk som menneskemat. - Firma som i dag tar hånd om rent slakteriavfall, kan etter at direktivet trer i kraft, ikke lengre samle ensilasje av selvdød fisk i samme anlegg slik som det er tillatt i dag, sier Thorud. Allerede nå spekuleres det i hvilke konsekvenser dette vil få for den daglige håndteringen av dødfisk på anleggene. Fordi dette vil bli mye dyrere å kvitte seg med, er det mange som er redd for at enkelte vi falle for fristelsen til å dumpe fisken ulovlig. Ikke ressurshensyn - Direktivet er laget på bakgrunn av et strengt føre-var hensyn, der høy beskyttelse av folkehelse og forbrukere er satt i sentrum. Ikke en gang fisk går i direktivet fri fra mistanken om å kunne overføre kugalskap, i hvert fall ikke om de fôres med pattedyrprotein. Det er helt tydelig hensynet til ressursutnyttelse ikke veier særlig tungt i denne forbindelse sier hun. Store konsekvenser - En følge av strengere krav til bruk av animalsk avfall, vil bli at mye animalsk avfall ikke kan brukes, men vil måtte gjennomgå ulike former for avhending. Dette kan medføre store miljømessige og økonomiske konsekvenser. EU-kommisjonen angir også at de nye reglene kan få handelsbegrensende konsekvenser, sier Thorud. Hun sier de nye kravene vil sette stopp for de fleste anvendelsesmulighetene for materiale fra dødfisk og kassert fisk. Forslaget nekter ikke bruk av avfall fra oppdrettsfisk som råstoff i fôr til oppdrettsfisk. - Dette er likevel ikke til hinder for at Norge viderefører enkelte særkrav til bruk og håndtering av marint materiale, sier hun. Tre kategorier. Forslaget til biproduktdirektiv opererer med tre kategorier biprodukter. ? Kategori 1 er høyeste risikokategori, og knyttes til risiko for sykdommer som kugalskap, høyt innhold av miljøgifter, eller tilstedeværelse av forbudte reststoffer. Ingen marine biprodukter vil normalt komme med i denne gruppen. Avfallet skal brennes. ? Kategori 2 er en mellomkategori der det knyttes risiko for andre sykdommer enn kugalskap, eller det er rester av veterinære legemidler. Fisk med medisinrester og selvdød fisk, kommer i denne kategorien. Skal brennes eller graves ned, eller en kan bruke det som gjødsel, men da må det være autoklavert ved 133 grader, i 20 minutter ved 3 bars trykk. ? Kategori 3 er laveste risikokategori, og inkluderer i utgangspunktet alt slakteavfall fra marine dyr som godkjennes for konsum, samt avfall fra tilvirkningsanlegg for marine biprodukter. ILA fisk som er godkjent for konsum, skal likevel behandles som kategori 1. Kun dyr fra kategori 3 kan benyttes som råvar i fôr eller i teknisk produksjon. Bedrifter som skal produsere varer av animalske biprodukter må være godkjente, ligge fjernt fra ferdselsårer og slakterier. Det er heller ikke tillatt å håndtere kategori 1 eller 2 materiale på bedriften. Når direktivet skal tre i kraft, er det ingen som per i dag vet. Les mer i vårt arkiv: www.kyst.no RUBIN: treff 32 - GellyFeed står imot EU-direktivet - Med en ny type konserveringsteknologi, skal vi unngå å bli rammet av det nye EU-direktivet, sier Øistein Bækken i GellyFeed. - Vi bruker et nyutviklet konserveringsmiddel i fôrproduksjonen, kalt Prefish, som gjør at det finmalte fiskeråstoffet, får en svært høy pH i en del av prosessen, før vi senker pH-en igjen til slutt. Dermed skal vi klare å ta knekken på de mikroorganismer som kan utgjøre en potensiell fare, sier han. Han sier det er denne alkaliske konserveringen, som sammen med bruk av alginat er det nye i teknologien i forhold til det opprinnelige RUBIN-fôret. Hva Prefish består av får vi ikke vite før patentsøknaden er endelig godkjent. Kristin Thorud i Statens Dyrehelsetilsyn bekrefter at de enkelte lands myndigheter har en egen mulighet til å godkjenne slike spesielle produksjonsprosesser, og at dersom GellyFeed kan dokumentere at prosessen deres tar knekken på bakterier og virus som kan utgjøre en trussel for smitte, så vil de ha mulighet for å få tillatelse til slik fôrproduksjon. Starter fôrproduksjon Firmaet starter en av de nærmeste dagene opp med prøveproduksjon av fôr. I den nybygde fabrikken på Ørlandet, vil GellyFeed starte opp den første fullskala-produksjonslinjen av fôrtypen GellyFeed. Dette er fôr som lages av fiskeavskjær, i dette tilfellet sildeavskjær, og som ved hjelp av bla alginat som bindemiddel, blir en våtfôrpartikkel som i flere forskningsstudier har vist seg å gi forbedret vekst og fiskehelseegenskaper. Fôret er en videreutvikling av RUBIN-fôret. - Fabrikken skal være en demonstrasjonsfabrikk, og vil ha en kapasitet på 3 tonn i timen. Firmaet GellyFeed, skal imidlertid ikke leve av fôrproduksjon, men å selge den patenterte metodikken, sier leder av firmaet, Øistein Bækken. Han sier at så lenge fôrtypen baserer seg på biprodukter, vil den aldri kunne utkonkurrere tørrfôret. - Det produseres 700 000 tonn tørrfôr i Norge i dag, mens det til sammenligning kun produseres 200 000 tonn sildeavskjær, noe som vil tilsvare rundt 80 000 tonn tørrfôr, sier han. Dette er RUBIN Stiftelsen RUBIN ble opprettet i 1992, og ble omorganisert i 1998. Da ble stiftelsen ble en rent næringseid institusjon, med Norges Fiskarlag og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) som eiere. RUBIN skal initiere og gjennomføre prosjekter og markedstiltak, og samordne målrettet innsats innenfor og på tvers av berørte næringer, finansieringsorganer, forskning og myndigheter Utnyttelsen av biprodukter økte fra 180.000 til over 400.000 tonn i perioden 1991 til 1997, og verdiskapingen økte fra 370 til nesten 900 mill. kr i samme periode. Fremdeles dumpes betydelige mengder biprodukter og nedgang i kvotene av torskefisk, medfører økte behov for fiskerinæringen å tjene penger på en større del av råstoffet. Målet er å øke verdiskapningen ytterligere og at innen 5?10 år kan biproduktene være mer verdt enn tradisjonell filet (5 mrd. kr).