Så mye villfisk går det i oppdrettslaksen
Kommentar: Det dukker til stadighet opp påstander om at det forbrukes til dels svært mye villfisk for å produsere ett kilo laks. Sist ut med ugreie påstander om villfiskforbruket i norsk lakseproduksjon, er svensk TV. Her kan du se hva som er det rette.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Pål Mugaas Jensen
Hvor mye villfisk som forbrukes for å produsere ett kilo laks, er ingen statisk verdi. Da lakseoppdrett var i sin spede begynnelse for 30-40 år siden, og laksen ble fôret med biter av hel sild og brisling, stemte det nok med både fire og fem kg. I dagens kompakte, formulerte laksefôr, der stadig mer av de marine råvarene erstattes av vegetabiler, er man nå nede på et fiskeforbruk på ca ett og et halvt kilo villfisk for å produsere ett kilo laks. Dette er tallet man må kommunisere ut til omverden.
Det som enkelte av og til henger seg opp i, og sporer litt av med, er mengden fisk som må fangstes. Fordi laksefôret inneholder mer marint fett enn industrifisken (typisk 10 prosent fett i industrifisken, mot ca 20 prosent marint fett i fiskefôret), må man fange mer fisk til fettformål, enn fisk til melformål. Men på samme måte som at ingen påstår at det er blitt forbrukt en hel sau om to vossinger skulle kose seg med hvert sitt halve smalahove, så forbrukes ikke all den fisken som må fangstes for å få tak i ekstra fiskeolje i laksefôret. Tvert i mot blir en god del til overs som fiskemel, som altså er en global handelsvare. Industrifisk fiskes ikke for å bli laksefôr. Det fiskes for å bli fiskemel og fiskeolje og hele 80 prosent av verdens fiskemel, går til fôr til andre arter enn laks, det være seg gris, kylling og annen fisk. Ha også i mente at laksen er et hvert varmblodig husdyr suverent overlegen i effektivitet i å omdanne fôr til mat. Derfor vil det være ressursmessig en enorm fordel om alt fiskemelet hadde gått til oppdrettssproduksjon og ikke til varmblodige dyr. Et hjertesukk kommer også i forhold til de som mener at det beste hadde vært om industrifisken gikk rett som menneskemat. Om det hadde vært et stort marked som tok unna all ancoveta, kolmule, tobis eller lodde som matfisk, tror dere ikke det hadde blitt gjort? For da kunne du ganget prisen fiskerne får med en faktor på mange ti-talls.
To reelle eksempler Under har vi regnet ut hvor mye fisk som i 2008 ble forbrukt for å produsere et kilo laks, av henholdsvis fôr fra Skretting og fôr fra Ewos. Først må vi opplyse de omregningsfaktorer som er brukt. Ifølge en artikkel om det samme emnet av Trygve Berg Lea i Skretting får man i gjennomsnitt ut ca 8,2 prosent fiskeolje av industrifisken. Legg til at ca to prosent av fiskens fett går i fiskemelet, har en gjennomsnittelig industrifisk som brukes brukt av Skretting til fôrproduksjon 10,2 prosent fett. Trygve Berg Lea oppgir også i den samme artikkelen et forhold på 4,39 på hvor mye villfisk som går med til å produsere ett kilo fiskemel. (Agnar Moe i FHL oppgir et tall på 4,76.)
Fra Skretting har vi fått følgende oppdaterte tall for et gjennomsnittsfôr i 2008: Fiskemelandel 30% Fiskeolje 15 % I fiskemelet er det ca 10 prosent fett, dermed var det 18 % marint fett i Skrettings fôr i 2008 i snitt. Tilsvarende fra Ewos (globale tall) har vi fått for 2008: Fiskemelandel 28 % Fiskeolje 17 % Og dermed et marinfettinnhold i fôret på 19,8 %.
Dette gir da at man må fangste 2,04 kg villfisk for å lage ett kilo laks av Skretting-fôret i 2008, men man forbruker kun fisk tilsvarende 1,49 kg. Ca et halvt kg av den fangstete fisken blir da fiskemel til overs. For Ewos-fôret i 2008, gir deres tall en fangstavhengighet på 2,28 kg og et fiskeforbruk på 1,43 kg.Og ca 0,8 kg av den fangstete fisken blir fiskemel til overs. Som en ser av fôrverdiene har Skretting (Norge) noe mindre marint fett i sitt fôr enn Ewos (globalt), og blir dermed avhengig av noe færre kilo fangstet industrifisk, mens de har mer fiskemel i fôret, og dermed blir fiskeforbruket noe høyere enn Ewos'.