- Så vidt begynt på den store sushi-reisen

Ketil Falch

Ei slik utvikling kan få stor betydning for den totale lakse-etterspørselen. Så langt har salget av sushi vokst med rundt 30 prosent årlig i nøkkelmarkedene for norsk laks, men veksten har først og fremst skjedd i restaurantsegmentet. Hvis Stabell får rett, vil sushi verden over bli helt vanlig take away-mat fra butikker. Da kan forbruket komme til å vokse enda sterkere.

I dag er sushi blitt viktig for laksen. For 35 år siden var sushi-spising mest noe som foregikk i japanske kulturer, og ingen spiste sushi med laks. Det skyldes at kjøttet på stillehavslaksen ikke er egnet for sushi. Importen av atlantisk laks fra Norge til Japan førte til at laks ble tatt i bruk, men det var ingen selvfølge.

Delegasjon til Japan i 1974 På Eksportutvalgets havbrukskonferanse i Oslo onsdag ga Bjørn-Erik Stabell stor heder til en norsk delegasjon som reiste til Japan i 1974 nærmest for å fortelle japanerne at vår laks var svært godt egnet til bruk i sushi. Delegasjonen gjorde sitt for å overbevise litt skeptiske japanere. Deltakerne, med delegasjonsleder Thor Listau i spissen, hadde på forhånd trent seg i å spise rå laks. De gjorde en helhjertet innsats, men ante neppe hvilken formidabel utvikling lakse-sushi kunne komme til å få.

- I dag kan man google opp bilder av sushi på internett, og rundt 70 prosent av bildene viser sushi med laks. Nettopp lakse-sushi har fått en helt unik posisjon. Samtidig fins det noen erkekonservative japanske restauranter som stadig vekk ikke serverer sushi med laks, fortalte Stabell på Oslo-konferansen.

Tilfredsstiller alle trender Han understreket at sushi er et produkt som tilfredsstiller alle de megatrendene som i dag fins i det internasjonale matmarkedet. Det er sunn, enkel mat basert på opprinnelige råvarer, uten tilsetningsstoffer, forholdsvis enkel og rask å lage, eksotisk og tradisjonell på samme tid, og sushi er trendy mat som har appell til unge og kvinner. Med sushi har laksenæringa truffet helt nye konsumentgrupper.

- Jeg tror at vi nå befinner oss i et brekkpunkt mellom en introduksjonsfase og en vekstfase. Vi vet for eksempel at på Meny-butikker her i landet selges det nå dobbelt så mye sushi som det selges Fjordland-produkter. En enda større vekst kan sushi få når det blir vanlig at folk kjøper en Salma-filet for å ta med hjem og lage sin egen sushi, sa Stabell.

Penger å tjene på sushi Det er tydelig at forretningskjedene ser et enormt fortjenestepotensial i sushi, fordi produksjonskostnadene er forholdsvis lave, og det er mulig å ta en bra pris. Den gode fortjenestemarginen vil være med på å drive veksten videre. Butikkene vil gi god plass til et produkt som selger godt, og som de tjener penger på.

- Jeg tror vi bare har begynt på den store sushi-reisen, konkluderte markedssjeg Bjørn-Erik Stabell.