– Salmobreed med gjennombrudd i avlsarbeid for PD- og luseresistens
Salmobreed har nådd en ny epoke i avlsarbeid med laks gjennom å ta i bruk genomisk seleksjon for PD- og luseresistens. Denne metoden er anerkjent i genetikkforskningen fordi den gir langt høyere presisjon i seleksjonen og resulterer i økt genetisk fremgang sammenlignet med tradisjonelle metoder, melder selskapet.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Salmobreed forventer at bruk av metoden i første omgang kan gi en vesentlig framgang i resistens mot både PD og lakselus, og over tid føre til besparelser i hundredemillionersklassen for næringen, skriver selskapet i en pressemelding.
- Vi er stolte av å kunne ta i bruk genomisk seleksjon for to viktige egenskaper i vårt avlsarbeid denne høsten, uttaler administrerende direktør Jan-Emil Johannessen i Salmobreed.
Selskapet skrive at deres genetikere er meget tilfredse med resultatene som er oppnådd, ikke minst for luseresistens som tidligere har vært basert på fenotypiske lusetellinger.
- Det har lenge vært kjent at genomisk seleksjon gir betydelig økt genetisk fremgang og redusert innavlsøkning hos tradisjonelle husdyr. Nå har Salmobreed tatt denne teknologien i bruk på laks, i første omgang for egenskapene PD- og luseresistens, sier Johannessen.
De beste foreldrene
- Gjennom genomisk seleksjon blir avlsverdiene som brukes til å selektere de beste foreldrene beregnet på bakgrunn av fenotyper og et stort antall DNA-markører. I tilfellet for PD- og luseresistens benytter vi informasjon fra opp til 50 000 markører (såkalte SNPer), utdyper Dr. Borghild Hillestad, Genetics and Genomics Manager i Salmobreed.
Videre sier hun at PD-resistens har de tidligere brukt familieinformasjon fra smittetest i tillegg til QTL-testing av kandidatene.
- Vi har da benyttet markørinformasjon fra et mindre segment av genomet som forklarer en betydelig del av den genetiske variasjonen for egenskapen. Gjennom genomisk seleksjon utnytter vi genetisk variasjon over hele genomet til fisken, og får dermed frem et mer komplett bilde av hvordan den genetiske arkitekturen ser ut for egenskapen vi studerer. Dette gir et langt sikrere utvalg av stamfisk, forklarer Dr. Hillestad.
Videre sier hun at for lakselus har det hittil bare vært tilgjengelig familieinformasjon fra kontrollerte smittetester.
- Vi har derfor kun hatt mulighet til å selektere mellom familier, uten å vite noe om den genetiske rangeringen til kandidater innen samme familie. Med genomisk seleksjon kan vi selektere de individene som viser høyest resistens mot lakselus innenfor den enkelte familie, og derav få økt sikkerhet for at rognen vi leverer er den sterkeste for egenskapen, utdyper Dr. Hillestad.
De beste stamfiskene
- Ved å benytte oss av denne teknikken kan vi selektere de beste stamfiskene fra alle familier og på denne måten øke den genetiske framgangen, redusere innavlsraten, og drive avlsarbeidet enda mer bærekraftig.
Administrerende direktør Jan-Emil Johannessen mener dette betyr at det vil være mulig å redusere antall avlusninger i sesongen og derav spare kostnader. Færre avlusninger er også viktig for fiskevelferd, miljøet og arbeidsmiljøet.
- Dette arbeidet representerer en ny epoke for Salmobreed, men også for avslarbeidet med laks generelt. Hele laksenæringen får mulighet til å gjøre seg nytte av resultatene allerede fra høstens rogninnlegg, avslutter Johannessen.
- Det grunnleggende arbeidet for å ta i bruk genomisk seleksjon ble gjort i samarbeid med Nofima, gjennom deltakelse, i et NFR finansert innovasjonsprosjekt. Det omfattende arbeidet med verifisering av resultater og praktisk implementering av metoden i avlsarbeidet er gjort i samarbeid med Nofima og Akvaforsk Genetics Centers (AFGC), et søsterselskap i Benchmark gruppen.