– Sats på bioøkonomi til havs

- Regjeringen må tørre å fokusere på den sektoren hvor vi faktisk har konkurransefortrinn. Da må vi til havs, ikke til skogs, sier Jon Olav Ødegård, administrerende direktør Hofseth Biocare i en kommentar.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Saken ble først publisert i Dagens Næringsliv igår, men med tilatelse fra Ødegård, gjengir Kyst.no kommentaren i debatten om bioøkonomi. 

Bioøkonomi har raskt blitt et buzzord blant politikere og forskere. Bioøkonomi betyr å bruke teknologi til å foredle, prosessere eller transformere fisk, skog, avfall og andre biomaterialer til noe verdifullt, som for eksempel energi, medisin og kosmetikk.

Regjeringens bioøkonomistrategi utarbeides i disse dager, og flere organisasjoner har kommet med innspill. En av disse er Norsk Landbrukssamvirke, som skriver at jord- og skogbruksnæringen må stå i sentrum for den nye norske bioøkonomien, fordi «norsk bioindustri først og fremst består av bønder i hundrevis av lokalsamfunn over hele landet».

Helt uenig

Som leder i et marint bioøkonomi-selskap er jeg helt uenig i dette rådet til regjeringen.

Norges havområder er fem ganger så store som landområdene. Vi er en kjempe innen marine næringer og en mygg innen jord- og skogbruk. Ingenting galt om norske bønder, men norsk sjømatindustri er i en annen liga enn norsk land- og skogbruk, også når det gjelder vekstpotensial.

Fiskeolje er et godt eksempel på potensialet. Idag kommer nesten all Omega3 som spises fra ansjos og sardiner som er fisket og oppmalt i Peru, Chile og Mexico.I oppmalings- og transportprosessen blir fisken ofte skjemt eller råtten. Lukten fjernes i prosesserings- og innkapslingsprosessen, men råvarekvaliteten er nå under sterk kritikk fra markeder i USA, Europa og Asia.

Naturligvis burde Norge vært stor på Omega3-eksport, men i Norge eksporterer vi fisken som et kvalitetsprodukt. Å bruke norsk fisk i Omega3-produksjon er derimot ulønnsomt. Men hva om vi kunne bruke ferskt fiskeavskjær i stedet for fileten? I Hofseth BioCare har vi nå brukt over 15 år på å utvikle et produkt som klarer nettopp dette.

Nå kan vi videreforedle lakseryggen og hodet til Omega3-rik olje, kalsium og protein, bare timer etter at fisken er tatt opp av havet. Resultatet er rene, ferske produkter som etterspørres i et globalt marked. Slike og lignende produkter kan være grunnlaget for morgendagens selskaper.

I Norge lar vi årlig 700.000 tonn restråstoff fra fisk gå til spille, enten ved at fisken eksporteres hel, eller at den kastes. Det utgjør rundt 130 kilo per nordmann, og er dårlig ressursutnyttelse. Å få betalt for fiskeavskjæret er god økonomi også for fiskere og fiskeoppdrettere, som dermed får høyere avkastning på produktet sitt.

Hva kan politikere og myndigheter gjøre for å legge bedre for at dette skal bli en vekstnæring for Norge?

- Basert på våre erfaringer vil jeg peke ut tre anbefalinger: Vi må lykkes med finansiering, forskning og fokus.

Finansiering: Selv etter en bratt nedtur det siste året, er fortsatt rundt en tredel av Oslo Børs idag investert i olje- og energi, mens bioteknologi utgjør under én prosent. Å omskape dagens oljebørs til morgendagens biobørs kommer ikke av seg selv. Ny teknologi har lang utviklingstid som gir høy risiko, og lav eller ingen avkastning på kort sikt. Statsfinansierte risikoavlastningsmekanismer og skatteincentiver bør innføres for å redusere risikoen for investorer.

Forskning: Vi har globalt ledende kunnskapsmiljøer i sjømatnæringen, men koblingen mellom forskning og næringsliv er svak. Tidligere utredninger om bioøkonomi slår fast at forskningsmiljøene i Norge er for dårlig på kommersialisering, verdiskaping og samarbeid med næringslivet. Det har vi erfart. En påstand om helsemessig effekt av våre produkter krever større kliniske studier og vitenskapelige bevis. Vi har til nå benyttet laboratorier i Canada og India, i stedet for i Norge. Slik burde det ikke være.

Fokus: En siste anbefaling til regjeringen er å utnytte det vi er best på. Sjømatnæringen er vår største mulighet til å lykkes i en knalltøff internasjonal konkurranse. Foreløpig er det mest fokus på landbruk. Et godt eksempel er Norsk institutt for bioøkonomi som åpnet 1. juli på Ås. Forskningsinstituttet blir et av Norges største, men her skal man fokusere mest på skog- og landbruk.

Hvis Norge skal bli stor på bioøkonomi, må regjeringen tørre å fokusere på den sektoren hvor vi faktisk har konkurransefortrinn, og den sektoren holder til under vann, sier Jon Olav Ødegård, administrerende direktør i Hofseth Biocare.