Scenario sør
Det kan produseres over 900 000 tonn laks og ørret fra Stadt til Lindesnes, foreløpig er bare rundt 20 prosent av denne kapasiteten utnyttet. Dette skulle tilsi at produksjonen kan økes med over 700 000 tonn eller mer enn den totale norske produksjonen av laks og ørret.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Av Ola-jan Hole I kroner og øre skulle dette kunne tilsi at regionen besitter et uforløst potensial på 27 milliarder kroner (30 kr eksportpris). Dette er tall som har kommet frem etter at Vestnorsk Havbrukslag i samarbeid med fylkeskommunene i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, SND, Skretting, Ewos, Sparebank 1 SR-bank og Sparebank 1 Vest, leide inn analyseselskapet KPMG Consulting AS for å avdekke potensialet for oppdrett av laks og ørret sør for Stad. Det Norske Veritas AS har vært underleverandør i arbeidet. Forsiktige anslag Det fremholdes at disse tallene er kommet frem fra forsiktige anslag, og det presiseres at villaksutvalget vil få store utslag på potensialet, spesielt i Sognefjorden. Videre presiseres det et behov for nytenking dersom et slikt potensial skal kunne utnyttes. Fremgangsmåten som er benyttet for beregningene er todelt. I terskelfjorder er beregningene gjennomført med modellen Fjordmiljø. I de gjenværende områdene er beregningene gjennomført med MOM-modellen. Noen sjøområder er utelatt fra beregningene. Størst reduksjon av tilgjengelige arealer kommer som følge av eksponering for bølger og vind, dette kan ny teknologi endre på i fremtiden. Andre faktorer som reduserer tilgjengelig areal er organisk belastning, som forekommer i fjorder med svært grunne terskler. Slike områder utgjør 5-15 prosent i hvert fylke, noen av disse områdene kan likevel utnyttes til skjelldyrking. Videre er noen sjøområder utelatt på grunn av miljøgifter, denne reduksjonen utgjør mindre enn to prosent av det totale arealet. Det presiseres at en mer detaljert vurdering av mindre sjøområder vil kunne gi andre resultater enn det som her er fremkommet. Lederen i Vestnorsk Havbrukslag, Even Søfteland, er svært så fornøyd med resultatene i rapporten og mener synliggjøringen ikke bare er viktig overfor myndigheter mhp. fremtidige konsesjonsrunder, men også for fremtidig satsing på infrastruktur med samferdselsutbygging som stikkord. - Er dette posisjonering i forkant av nye konsesjoner? - Sånn som det ligger an nå vil myndighetene brenne av Sogn og Fjordane for all utvikling i havbruksnæringen. I praksis legges det opp til en fredning av fylket, noe som vil frarøve fremtiden i fylket. Som vi vet er marin produksjon noe som fortsatt ligger langt frem i tid. Jeg ser fire viktige forutsetninger for vekst i oppdrettsnæringen. Dette er markedssituasjonen, helsetilstanden til oppdrettsproduktene, miljøfaktorer og tilgangen på fôr, sier Søfteland. Han etterlyser mer samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Direktoratet for naturforvaltning. - Det virker som at det er altfor lite samarbeid mellom de to etatene. Havforskningen har fokus på forholdene i sjøen uten å se nok på sammenhengen med forholdene i vassdragene. I Direktoratet for naturforvaltning er forholdene gjerne omvendt, mener Søfteland. - Hva synes du om de nye konsesjonstildelingene? - Det er klart at med den kontrollen myndighetene ønsker å ha på produksjon av laks og ørret i Norge, gjør at hver enkelt nytildeling av konsesjon fører til en reduksjon av fôrkvotene eller en redusert vekst i fôrkvotene. Dersom de fleste nye konsesjonene deles ut i Nord-Norge, kan man stille det på spissen, og si at Sør-Norge som region betaler prisen for vekst i Nord-Norge.